Lærdommer fra våre jødiske røtter med hensyn til påsken, del 1

Som en forberedelse til årets påskefeiring, starter jeg her en ny serie med artikler hvor vi ser nærmere på vår tros jødiske røtter.

Pesach - det hebraiske ordet for påske - handler i første rekke om det vi kan kalle begynnelsen på "forløsningens historie". Utgangen fra Egypt var aldri ment å skulle være et mål i seg selv, men en begynnelse på en vandring - en vandring med Gud. Utvandringen fra Egypt hjelper oss til å få et overblikk - "det store bildet" om du vil av Israels "forløsnings historie", men den gir oss også en forståelse av hva som er målet for det hele. Men hva var selve den guddommelige hensikten med utgangen fra Egypt? Studerer vi Skriftene nøye vil vi se at hensikten handler om at Gud, skaperen av himmel og jord, vil stige ned og bo blant sitt utvalgte folk og ha en nær relasjon til dem.

Det er en vanlig misforståelse at jødene ble frelst gjennom Loven i Den gamle pakt. Man kan jo spørre seg hvilke gjerninger jødene gjorde de 430 årene de var slaver i Egypt som gjorde at de skulle fortjene at Gud grep inn og fridde dem ut? Svaret er enkelt: De gjorde ingenting som fortjente det. At Gud forløste dem fra fangenskapet handler ikke om lovgjerninger, men om Guds nådefulle initiativ på bakgrunn av et løfte Han hadde gitt. Gud holder nemlig ord!

"Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem." (2.Mos 2,24-25)

Hvilken pakt dreier dette seg om? Den beskrives slik i 1.Mos 17,4-8:

"Se, jeg slutter en pakt med deg, og du skal bli far for en mengde folk. Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til en mengde folk, og konger skal utgå fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud." (Uthevelsene er mine)

Apostelen Paulus erklærer at Israel er elsket på grunn av fedrene: "Når det gjelder utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld." (Rom 11,28b)

For det andre: Israels Gud er i en nåde - chesed - pakt med sitt folk som er Hans initiativ alene. Derfor ønsker Han å befri dem fra slaveriet i Egypt. De er jo Hans sønner og døtre!

Utgangen fra Egypt minner oss om en viktig ting: "Dere har selv sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg." (2.Mos 19,4. Uthevningen er min)

(fortsettes)