Jeg kikket på noen av annonsene for kristne møter og gudstjenester for palmesøndagen. Innholdet i noen av disse annonsene gjør meg både sliten og jeg kjenner på en fremmedfølelse. Hør bare:Et sted arrangeres det en "glory revival-konferanse". Taleren som kommer fra USA er "en av de fremste redskapene Gud bruker i denne tid ... Et sterkt nærvær av Gud følger med ham med tegn, under og helbredelser". Et annet sted arrangerer de en konferanse i påsken hvor talerne er en pastor og en verdensevangelist som har "en meget salvet undervisning". En annen av konferansetalerne beskrives som en hvis "møter kjennetegnes av et sterkt Gudsnærvær med tegn og under." Andre annonserer med møter som har "sterke budskap og sterk betjening".
Jeg blir sittende å tenke på to ting:
Under den store vekkelsen i Wales på begynnelsen av 1900-tallet ble ingen av møtene annonsert. Hvis det ble opplyst på forhånd hvor Evan Roberts skulle preke, kom han ikke. Han ville ikke at oppmerksomheten skulle rettes mot ham, men kun mot Jesus.
Jeg tenker også på flere av mine rumensk ortodokse venner som ber for syke og som opplever at mennesker blir helbredet fra alvorlige sykdommer. Det skjer i helt ordinære gudstjenester. De ville aldri drømme om å fokusere på seg selv. De skyr slik fokus som pesten.
Vi har også mange eksempler på det samme fra kirkehistorien, ikke minst fra ørkenfedrene, som trakk seg unna når det ble for mye blest rundt dem.
Men i dag - i enkelte sammehenger - så overgår man hverandre i beskrivelsen av disse sterke møtene med de utvalgte salvede redskapene, og med alt det sterke Gudsnærværet. Om Guds hellighet falt på slike steder ville alle disse storhetene ligge langflate på gulvet og skjelve av frykt.
Hvorfor denne opphøyelse av mennesker?
Ja, det forplikter jo når en lover så mye... det viser jo at de som har invitert predikanten har høye forventninger.
SvarSlettMen hvordan måler man "sterk salvelse"? Er ikke det ganske individuelt hvor sterkt "gudsnærvær" folk opplever på møtene?
Er så enig med deg, Bjørn Olav! Mange kristne er lettlurte.
SvarSlettDisippelgjøring i sunne menigheter er den beste motvekt mot det du beskriver. Kanskje ikke "kult" og "frescht" og "heftig", men langt å foretrekke!
Jag minns en sång från tiden i Sjömanskirken som vi ofta sjöng: "Gå in i din kammer vor liten den är, så finner du något ditt hjärta har kärt". Översatt till andligt kan man göra likadant.
SvarSlettEr så enig, Bjørn Olav! Trøtt av alt dette menneskelige "tjatet" for tiden!Hvor finner jeg en god, gammeldags "påskepredikant"? Som peker på Jesus og hans verk?
SvarSlettJeg møter mange som i likhet med oss opplever det slik. Det er en armod så stor i Kristi forsamling i dag. Nylig leste jeg om en pinsemenighet i Nord-Norge som vil knuse en bil for å tiltrekke seg stedets ungdom. Om de ikke dras av Ånden, hva hjelper det om vi knuser 100 biler? Og hva hjelper det med ståk og styr i et møte, om det hele bare er kjød?
SvarSlettMinst et par av disse annonsene må stamme fra tønsbergsmenigheten The River, De står jo i særklasse når det gjelder denne type annonser :-)
SvarSlettJeg kom foressten på en liten historie i denne sammenheng.
En venn av meg fra Oppdal fortalte at i vekkelsens storhetstid i oppdal på 70/80 tallet så begynte de å annonsere stort for de forskjellige talerne fra menigheten. Noe de ikke hadde gjort før. (de gjorde det antagelig inspirert av utenlandske helter)
Da begynte vekkelsen å stillne, og ting gikk treigere. Så bestemte de seg for å fjerne personfokuset igjen, så tok det av igjen.
Nå tror jeg ikke man skal bygge for mye teologi på slike historier som kan skyldes tilfeligheter, men det er ihvertfall en interessant historie..
Jeg har jo en litt mer kynisk tilnærming til tilværelsen, så for meg er det rene komedien å kjøpe denne typen blader, og å lese diverse annonser fra de mer outrerte sammenhengene i Norge.
Mvh.
Lars
Bjørn Olav:
SvarSlettJeg lest også om denne bilknusingen, og tenkte at dette var et smått patetisk forsøk.
Samtidig må man se den gode intensjonen bak, og at dette nok dreier først og fremst dreier seg om å få folk innenfor miljøet, og "portene" der de kan høre budskapet.
Altså ikke nødvendigvis et "istedenfor".
Husk at F. eks også frelsesarmeens grunnlegger Booth gjorde en del rare stunts for å samle folk innenfor rekkevidde til å høre.
Jeg misstenker at du ikke har så mye imot budskapet, eller betviler ektheten i han tjeneste.
Mvh.
Lars