Lærdommer fra våre jødiske røtter med hensyn til påsken, del 2

Utvandringen fra Egypt var begynnelsen på en vandring med Gud for Guds utvalgte folk. Fra Guds synsvinkel var denne vandringen progressiv, hvor åpenbaringen gradvis utfolder seg og leder frem til det endelige høydepunktet.

Intensjonen med den første delen av denne vandringen - selve utvandringen fra Egypt - handlet om å bringe Israel til Gud selv. Den andre delen handlet om å opprette en paktrelasjon med Israel hvor Jahve skulle være deres Gud, og jødene Hans folk. Dette skjedde syv uker eller 50 dager etter at de hadde forlatt Egypt og fikk navnet Shavuot - Ukenes fest, eller Pinse.

Shavuot kalles også alzeret eller fullendelsen av påsken. Herren brakte sin brud - Israels folk - til Sinai fjellet, hvor Han presenterte Israel sin ketubah - ekteskapskontrakt, Hans Torah. I 2.Mos 24 leser vi om Moses som kalles opp på fjellet, og om pakten som opprettes mellom Gud og jødefolket. Så leser vi i vers 7:

"Så tok han paktenes bok og leste den opp for folket. Og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde."

Paktsrelasjonen mellom Gud og jødene ble forseglet der på Sinai, og her ble Jahve deres Konge, og folket Hans brud.

Etter dette avdekker Gud enda en hensikt med utgangen fra Egypt. Det åpenbares for oss i 2.Mos 25,8: "La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem." Til de forløste barn av Israel, betror Gud dem ansvaret med å bygge en Mikdash - en helligdom. Hva var så hensikten med dette? "... jeg vil bo midt iblant dem."

Brudgommen lengter etter et hus hvor Han kan møte sin elskede brud og innhylle henne i sin nærhet og overøse henne med paktens velsignelse.

(fortsettes)