Hellighetslengsel, del 3

I Romerbrevet skriver apostelen Paulus:

"Den som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde..." (8,29)

Dette er Guds mål med oss.

Vi finner det samme i 2.Kor 3,18: "Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd."

Formålet med det kristne livet - om vi kan bruke et slikt uttrykk - er å bli Kristus-lik. De ortodokse har et ord for dette: theosis eller guddommeliggjørelse.

Det er interessant å merke seg hvordan theosis-læren, som er konstituerende for ortodoks kristen tro og lære, skiller seg fra både katolsk forsoningslære og luthersk rettferdiggjørelseslære. Begge disse handler om Guds tilgivelse over for det av synden trellebundne menneske, og ved den 'frifinnelsesdom' som kommer av Kristi forsoningsverk. Læren om guddommeliggjørelsen dreier seg derimot overveiende om den forvandling, både på det indre og ytre plan, som mennesker gjennomgår ved å komme Gud nær og bli forent med Ham.

Apostelen Peter skriver om theosis:

"Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden." (2.Pet 1,4)

Guddommeliggjørelsen - denne gjennomgripende forvandling av mennesket og alt det skapte, er en prosess. Vi snakker om en gradvis forvandling av hele vår måte å være på. Denne forvandlingen skjer ikke 'automatisk', og heller ikke ubevisst. Den finner helle ikke sted mot vår vilje. Tverimot: Frelse er, slik de ortodokse ser det, resultatet av en bevisst, frivillig samvirke mellom Gud og menneske.

(fortsettes)