Her følger andre del av artikkelen til metropolittt Kallistos Ware (bildet) om de ortodokses forhold til Bibelen:
Hvert av de fire evangeliene har for eksempel sine egne særtrekk. Matteus fremsetter i særlig grad en jødisk forståelse av Kristus, hvor det legges vekt på det himmelske rike. Beretningen til Markus inneholder konkrete, billedlige detaljer angående Kristi virke, som vi ikke finner andre steder. Lukas uttrykker det universelle i Kristi kjærlighet, Hans altomfattende medfølelse, som gjelder både jøder og hedninger. Hos Johannes er der en mer innadvent og mystisk betonet måte å nærme seg Kristus på, hvor vekten er lagt på det guddommelige lys og den guddommelige iboen. Vi må glede oss over dette og i dybden undersøke denne livgivende forskjellighet innenfor Bibelens rammer.
Fordi Skriften på denne måte er Guds ord, uttrykt i menneskelig språk, er det plass for ærlige og presise spørsmål, når vi studerer Bibelen. Når vi undersøker den menneskelige side av Bibelen, skal vi bruke vår Gud-gitte, menneskelige fornuft fullt ut. Den ortodokse kirke utelukker ikke vitenskapelig forskning med hensyn til opprinnelse, datering og forfatteridentifikasjon av Bibelens bøker.
Side om side med dette, menneskelige element har vi imidlertid alltid hatt det guddommelige element. Vi har ikke bare å gjøre med bøker, som er skrevet av bestemte, menneskelige forfattere. I Skriften hører vi ikke bare menneskers ord, karakterisert ved større eller mindre kunnskap og oppfattelsesevne; vi hører Guds eget, evige, uskapte Ord, den guddommelige frelsens Ord. Når vi nærmer oss Bibelen, gjør vi det ikke bare av nysgjerrighet og for å samle opplysninger. Vi nærmer oss Bibelen med et konkret spørsmål, et personlig spørsmål, som angår oss selv: 'Hvordan kan jeg bli frelst?'
Som det guddommelige frelsens Ord, det er, bør Den Hellige Skrift i oss vekke en fornemmelse for underet. Synes du av og til, når du leser og hører, at det alt sammen er blitt for velkjent? Er Bibelen blitt kjedelig? Vi har hele tiden behov for å rense vår oppfattelsesevne, og se på dèt, Herren presenterer for oss, med nye øyne og med forbløffelse.
I forhold til Bibelen må vi være oppmerksomme på underet i forventning og overraskelse. Det er så mange steder i Skriften som vi ennå ikke har gått inn i. Det er så mye dybde og storhet å oppdage. Lydighet innebærer undring, men også oppmerksom lytting.
Vi er bedre på å tale enn på å lytte. Vi hører lyden av vår egen stemme, men ofte stopper vi ikke opp for å høre vår nestes stemme, som taler til oss. Så det første, vi skal gjøre, når vi leser Bibelen er, at vi tier stille og hører etter - og hører med lydighet.
Når vi kommer inn i en ortodoks kirke, som er tradisjonelt utsmykket, og ser opp mot alterrommets østlige ende, vil vi i apsis se et ikon av Jomfru Maria med hendene løftet mot himmelen - det eldgamle og utfra Skriften kjente måte å be på, som også i dag brukes av mange. Dette ikon er et bilde på ddn holdning, vi må ha, når vi leser Skriften, nemlig en mottagelighet, hvori våre hender usynlig er løftet mot himmelen. Når vi leser Bibelen, må Gudsmoderen være vår modell, for hun er i høyeste grad den som lytter. Ved Bebudelsen hører hun etter i lydighet og svarer engelen: 'La det skje med meg som du har sagt." (Luk 1,38) Hun kunne ikke ha båret Gud i sitt skjød, hvis hun ikke fra begynnelsen av hadde hørt Guds ord i sitt hjerte. Etter at hyrdene hadde tilbedt den nyfødte Kristus, sies det om henne: 'hans mor tok vare på dette i sitt hjerte'. (Luk 2,51) Den samme nødvendighet av å høre etter understrekes av det siste ord, som i Skriften tilskrives Gudfødersken, under bryllupet i Kana: 'Det han sier til dere, skal dere gjøre.' (Joh 2,5) Dette sier hun til tjenerne - og til oss alle.
I alt dette virker den hellige Jomfru Maria som et speil, som et levende ikon av den bibelske kristne. Vi skal være likesom henne, når vi hører Guds ord: Vi skal grunne over og bevare alle disse ord i våre hjerter, og vi skal gjøre alt hva Han sier til oss. Vi skal høre etter i lydighet, når Gud taler.
I neste del av artikkelen ser vi nærmere på hvordan vi skal forstå Skriften via Kirken.
(fortsettes)
Skønt at lære lidt mere om mine aners tro.Tak.
SvarSlett