Mennesker som har formet mitt teologiske ståsted, del 10

For meg var det en skjellsettende opplevelse å lese "Et liv i fellesskap" av Dietrich Bonhoeffer. Denne lutherske teologen utfordret min måte å tenke menighet på. Når jeg ser tilbake er kanskje dette den boken som har lest som har utgjort en avgjørende forskjell: et før og et etter "Et liv i fellesskap". Hør bare:

"Etter oppstandelsen eksisterer Kristus som menighet" og "Kirken er bare kirke når den er til for andre."

Tar vi slike uttalelser på alvor får det praktiske konsekvenser for hvordan vi ser på den menighet vi tilhører. Bonhoeffer sier videre:

"Vi tilhører hverandre ene og alene ved og i Jesus Kristus. Hva betyr det? Det betyr for det første at en kristen trenger den andre for Jesu Kristi skyld. Det betyr for det annet at en kristen kommer til en annen bare ved Jesus Kristus. Det betyr for det tredje at vi i Jesus Kristus er utvalgt fra evighet av, tatt imot i tiden og forenet i evigheten."

For meg ble disse uttalelsene liggende der som et frø som etter hvert fikk spirekraft. Jeg kunne ikke lenger forholde meg passivt til Kristi kropp. Ikke om jeg ville ha med Kristus og gjøre, for man kan ikke skille Ham fra kroppen Hans! Et viktig ord inn i denne sammenhengen ble 1.Kor 12,12-13:

"Slik kroppen er èn selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør èn kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være èn kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle vi fikk vi èn Ånd å drikke."

For meg ble det helt avgjørende å høre til Kristi kropp. Jeg forstod at jeg ikke klarte meg alene uten de andre. Og jeg forstod at etter oppstandelsen er Kristus menigheten!

En annen side ved dette er at Bonhoeffer skrev om "drømmeriet". Det er så lett å tenke: De folkene vil jeg da ikke ha noe med å gjøre, for de er "slik og slik", så da holder jeg meg heller for meg selv. Men menigheten er ikke perfekt, den består av uperfekte mennesker som deg! - og meg! Bonhoeffer skrev:

"Vi tilhører hverandre bare gjennom Kristus, men gjennom Kristus tilhører vi også virkelig hverandre helt og fullt og for all evighet," så la han til: "Kristent brorskap er ikke noe ideal, men en guddommelig virkelighet."

(fortsettes)