lørdag, august 13, 2011

Tre generasjoner pastorer holder fast ved dette: For Gud er alt mulig! Del 2

Når Lema's far ble løslatt fra fengslet i 1969 ble familien forvist til Spania. Å forlate Cuba og besteforeldrene er en erfaring som David Lema jr (bildet), ikke vil glemme.

"En uke før vi dro tilbrakte baptistmenigheten vi tilhørte en hel natt sammen med oss", forteller Lema og legger til: "De gråt og ba for oss, og en av de tingene jeg husker veldig klart var at de sa: Vi kommer aldri til å se dere igjen!"

Og så - den mentale torturen, minnes Lema. Familiene som skulle reise fra Cuba ble plassert i en slags rom laget av glass på flyplassen i Havana. Her måtte de oppholde seg i 12 timer før flyet gikk. Og før de kom så langt, måtte de gi fra seg den lille baggasjen de hadde med seg. En kvinnelig ansatt tømte så innholdet i en søppelcontainer i det hun sa: 'Dit dere skal trenger dere ikke noe av dette!' Faren, som så på med fortvilelse at de mistet alt de eide, grep tak i Nytestamente som han hadde hatt med seg i fengslet og puttet det i skjortelomma. Det fikk han med seg, men dollarseddelen som bestefaren hadde sendt med dem for at de skulle minnes ham, stakk den kvinnelige ansatte i sin egen lomme.

De ble fortalt at om de snudde seg for å se på de som de forlot, så ville de bli tatt fra deres familier, og tvunget til å bli igjen på Cuba. Derfor ble det til at de marsjerte ut til flyet. Bevæpnede vakter fulgte dem.

4. juli 1969 landet de i Madrid. De fire medlemmene av Lema famlien sto helt alene på flyplassen. Hvor skulle de gå? De hadde ingenting med seg. Alt måtte de etterlate på Cuba. De hadde klærne de sto i og farens Nytestamente. Da sier faren med overbevisning i stemmen: Vi vil overleve!

Da ser de en mann stå der med et skilt hvor det står: "Lema". Han drev et overnattingsted i nærheten, og noen i Lemas familie hadde tatt kontakt med ham flere uker tidligere for å be ham om å møte familien på flyplassen når de kom. Senere ble de ønsket velkommen i 1.Baptistkirke i Madrid.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar