Kirken er bare kirke når den er til for andre, del 5

Her kommer femte del av prekenen jeg holdt i Brumunddal baptistmenighet forrige helg:

Dere hukser sikkert historien om den gamle fattige skomakeren, som Leo Tolstoj skriver om, som bodde alene, i sitt kjellerrom. Det var bare et vindu i rommet, og det satt på høyt oppe på veggen at skomakeren bare kunne se føttene på folk som gikk forbi. Både hans kone og hans barn var døde. Hele dagen lappet han sko, men om kvelden satte han seg ved den vesle ovnen og leste i den eneste boken han eide: Det nye testamente.

Han leste om det Jesus gjorde. En kveld sa han til seg selg: 'Om jeg bare kunne se Ham, da ble det lettere for meg å gjøre det som er rett'. Da den gamle mannen hadde lagt seg om kvelden, hørte han en mild røst som sa navnet hans:

'Jeg skal komme til deg imorgen, Adjevitj!'

Skomakeren styrtet opp og sa: 'Herre, kommer du til meg?' Men det hørtes ikke en lyd i det vesle rommet, så Adjevitj trodde han hadde drømt. Morgenen etter tenkte han på røsten med det samme han hadde våknet, og sa til seg selv: 'Tenk om Herren ville komme til meg?'

Så kjenner du sikkert resten av historien: Etter å ha drukket tea og spist frokost, hører han noen som trampet kraftig på fortauet. Han kikker ut, og ser en gammel mann som måker snø. Adjevitj forstod at gamlingen var gjennomfrossen, og byr ham inn på tea. Så arbeider han videre, og en stund etter hører han noen som gråter. Han kikker ut og får se føttene til en kone som går forbi, og bak henne et barn. Han ber dem komme inn. Kona var tynnkledd og barnet hadde dårlige sko. Det ender opp med at han finner det gamle sjalet etter sin kone, og gir det til denne kvinnen og barnet får nye sko.

Så lapper han flere sko, men til slutt blir det for mørkt for slikt arbeid. Da hører han hissige stemmer utenfor. En gutt har stjålet et eple, og kona som selger dem er sint. Han ber dem inn, og gir dem siste delen av maten sin og betaler for eplet. Da de var gått satte Adjevitj seg ned med sitt Nytestamente og leser om Jesus. Så sier han: 'Om Han bare ville snakke med meg, så ville det være lettere for meg å gjøre det som er rett'.

Da skinner et lysskjær inn i rommet, og Adjevitj hører en røst som sa:

'Jeg har vært hos deg i dag, Adjevitj.'
'Herre, når var du hos meg? Jeg har vært så opptatt med mitt ringe arbeid, at jeg ikke har merket det.'
'Jeg var hos deg i dag morges med den gamle mannen som skuffet snø. Jeg var hos deg ved middagstid med moren og barnet. Jeg var hos deg i kveld med kvinnen og gutten. Jeg var sulten og du delte det lille du hadde, med meg. Jeg frøs og du lunet mmeg med klær, varmet av din kjærlighet. Det du gjorde for disse, Adjevitj, det gjorde du også for meg.'

Det vi trenger i dag, er menn og kvinner som ikke bare leser evangeliene, men lever dem.

(fortsettes)