Takknemlighet

Paul Evdokimov (bildet), som var professor ved det berømte ortodokse Institutt Saint-Serge i Paris, men som nå er hjemme hos Gud, skriver:

"I den umåtelige katedralen som er Guds univers, er hver mann, lærd eller grovarbeider, kalle til å handle som prest hele sitt liv, ved å ta alt som er menneskelig, og gjøre det til et offer og en herlighetens hymne." (Biskop Kallistos Ware: The Orthodox Way, side 85-86)

Denne høsten har vært god for meg. Det milde været gjør at jeg kan bevege meg utendørs, i stedet for å være stengt inne, på grunn av kulden. Derfor har jeg så mye å være takknemlig for.

Og jeg øver meg i takknemlighetens kunst, for tiden. Det er alltid noe å takke for. På dette området har jeg mye å lære. Det er så lett å ta mange ting for selvfølgelige. Men hver dag er jo i seg selv et under. Jeg snakket med min gode venn, pastor Saleem Shalash fra Nasaret i går. Jeg hadde gleden av å tolke ham på et møte. Han sa:

"Det er jo ingen selvfølge at jeg våkner hver morgen. Neste gang jeg legger hodet på puta kan jo det være siste gang jeg er i live."

Ja, slik er det. Er jeg da forsonet med Gud, og mennesker? Klar til å møte Gud?

Av og til er det helt greit å stille seg slike spørsmål.

Jeg har allerede funnet noe jeg er takknemlig for i dag, og jeg vender meg til Gud med det og lovpriser Ham.