Spor etter Gud i egen livshistorie, del 19

I den forrige artikkelen nevnte jeg trekløveret: DeVern F. Fromke, Stephan Kaung og T.Austin Sparks (bildet), som hver på sin måte har vært viktige påvirkningskilder for meg siden jeg ble en kristen.

T.Austin Sparks eller Theodore Austin Sparks er ikke så godt kjent her i Norge. Så vidt meg bekjent er ingen av hans mange bøker oversatt til norsk. Dessverre. Han var født i London i 1888, og ble i en alder av 25 år ordinert som baptistpastor. Men bare få år etter sin ordinasjon opplevde Sparks en åndelig krise, noe som førte ham inn i en sønderknuselse. Han brøt med det kirkesamfunnet som hadde ordinert ham, og droppet tittelen "reverended".

Hans svigersønn, Angus Kinnear, som blant annet er kjent for biografien om Watchman Nee "Mot strømmen" (utgitt på norsk), skriver om TAS som T.Austin Sparks gjerne ble kalt blant mennesker som satte ham høyt:

'Helt fra tidlige år trodde han på kraften og betydningen av det talte Guds ord.'

Han ble derfor en ivrig bibelleser og bibelgransker. Men han var ikke bare opptatt av bokstavene. Han ville trenge bak dem, og få Guds ord inn bak huden, slik at det ble en del av hans levde liv. Sparks ville formidle Guds ord erfart og opplevd, slik at det kunne være med på å forvandle andre menneskers liv - slik det hadde forvandlet ham selv.

I det fellesskapet som kom sammen i Honor Oak - som ble et begrep for mange - delte han med tilhørene de skatter han dro frem av Bibelen. Hans undervisning om korsets sentralitet og betydning i den kristnes liv - både den vertikale og horisontale - er noe av det beste og viktigste jeg har lest. Slik fikk han påvirke mange. En av dem var Watchman Nee, og når Nee kom på besøk til Storbritannia så var det blant annet fellesskapet i Honor Oak han besøkte.

T.Austin Sparks undervisning gjør Jesus og Hans frelsesverk stort. Hans særs grundige bibelundervisning - som det ikke er lett å finne maken til - lodder djupt. Og som sagt: ikke bare teoretisk, men på grunn av mannens ekthet. Han levde hva han preket. Og det var til Kristi ære. Slik holdt han på helt frem til sin død i 1971. Kristne i Asia, USA og Storbritannia stod i gjeld til denne mannens undervisning. Og fremdeles er hans bøker og tidsskriftartikler en kilde til mye velsignelse, for den som vil grave og lese.

Når jeg går igjennom mine egne preken-notater ser jeg at jeg er påvirket av Sparks understrekning av korset. Og finnes det noe mer sentralt enn det? Ikke som jeg vet om. Men det er ikke så mye man hører om det i dag. I hvert fall ikke den delen som handler om selvlivets død. Det er mest forkynnelse om hvordan man kan få et bedre selvbilde. Se det - det finner man ikke i Sparks undervisning, ei heller i Det nye testamente.

(fortsettes)