Den svenske baptistbekjennelsen fra 1855

I 1855 skrev svenske baptister ned sin trosbekjennelse. Jeg synes den er så interessant at jeg har valgt å oversette den. Den gir uttrykk for det som var viktig for troende på midten av 1800-tallet, og viser en bevissthet om lærespørsmål som man dessverre ikke er like opptatt av i dag. Jeg har forsøkt å bevare litt av det gammelmodige språket.

"Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere" (1.Pet 3,15)

Vi tror at både Det gamle- og Det nye testamentes hellige skrifter (med unntak av de såkalte apokryfiske skrifter) er innåndet av Gud og utgjør den eneste og fullkomne rettesnor for vår kristne tro og liv.

Vi tror at det finnes bare en levende og sann Gud, som er en Ånd, uendelig i alle fullkommenheter, som har skapt, holder oppe og regjerer over alt og som har åpenbart seg i tre likeverdige personer: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Vi tror at det første menneske, Adam, var skapt hellig, etter Guds bilde, men falt gjennom frivillig overtredelse av Guds lov til en tilstand av synd og død. En følge av dette er at alle hans naturlige etterkommere har arvet hans fordervelse og savner all vilje til å omvende seg til Gud og evne til fullkomment å holde seg til Hans lov, samt at de derfor fortjener Guds vrede og evige straff.

Vi tror at vår Herre Jesus Kristus, som i sin person var sann Gud og sant menneske, har gjennom sin fullkomne lydighet for Guds lov og sin forsoningdød, åpnet for alle en vei til gjenløsning og frelse fra denne fortapte stilling, samt at hver og en som av hjertet tror på Ham, blir delaktig i denne gjenløsning og frelse uten noen egen fortjeneste eller verdighet.

Vi tror at evangeliet, det glade budskapet om den salighet som er ervervet gjennom Kristus, bør forkynnes for hele skapningen og at hver og en som hører evangeliet skylder å omvende seg, det vil si med hjertelig sorg innenfor Gud bekjenne sine synder og samtidig tro på Kristus som sin eneste alltilstrekkelige Frelser, samt at hver og en som vegrer seg for å gjøre dette derigjennom pådrar seg en desto større fordømmelse.

Vi tror at de som blir frelst har av Faderen blitt gitt til Sønnen og er i Ham utvalgt til salighet og barnekår før verdens grunnvoll ble lagt, samt at utvelgelsen, under det at det står i full overensstemmelse med menneskets frihet, omfatter alle midler i forbindelse med endemålet og at de trofast forblir i troen på Kristus er det særskilte kjennetegn som skiller dem fra overflatiske bekjennere av Kristus, samt at vi med all vår flid bør søke å få forvissning om vår egen utvelgelse.

Vi tror at den guddommelige lovens endemål er å være:

* et bissel for de ugudelige til å avholde seg fra å utøve sitt hjertes onde gjerninger

* en overvåker som skal føre syndere til Kristus, i det den advarer dem for Guds rettferdige krav og Hans vrede over synden, viser dem deres manglende evne til å oppfylle dette krav og på denne måten vekker opp behovet for nåde og syndernes forlatelse.

* En regel for de troendes måte å leve etter, og leve i tråd med Den nye pakts prinsipper, samt at Loven for å få sin rette virkning, bør innskjerpes hos alle.

Vi tror at dåpen bare bør gis til slike personer som selv har avlagt en troverdig bekjennelse av en levende tro på Kristus og at den på en passende måte bare blir forrettet ved at hele mennesket senkes ned i vann, samt at det bør skje før man trer inn som medlem av forsamlingen og tar del i Herrens nattverd.

Vi tror at en sann kristen forsamling består av troende og døpte kristne som har inngått pakt med hverandre om å holde alt hva Herren har befalt:

* holde offentlige gudstjenester

* under Den Hellige Ånds ledelse velge ut blant seg selv hyrder eller eldste og tjenere (diakoner)

* utføre dåp, Herrens nattverd og forsamlingstukt

* fremme gudsfrykt og broderlig kjærlighet

* bidra til spredningen av evangeliet

* hver forsamling er en selvstendig forsamling, frittstående i forhold til alle andre kristne forsamlinger og anerkjenner kun Kristus som sitt overhode.

Vi tror at den første dagen i uken av den apostoliske forsamlingen ble holdt hellig som Herrens dag, i stedet for den jødiske sabbaten, samt at vi på denne dag spesielt bør komme sammen til allmen gudstjeneste og øve oss i gudsfrykt.

Vi tror at den verdslige regjeringen er av Gud forordnet og vi holder oss pliktige til å hedre og be for deres embedsmenn, samt i all ting lyde deres lover, så lenge de ikke tydelig strider mot Kristi lov.

Vi tror at denne verden skal få en slutt og at vår Herre Jesus Kristus på den ytterste dagen igjen skal åpenbare seg på jorden, oppvekke de døde fra deres graver og holde en allmen dom, da alle ugudelige ugjenkallelig skal bli fordømt til evig straff, mens alle trofaste og rettferdige høytidelig skal ta i eie det rike, som var forberedt dem fra evighet av.

(Kilde: Svenska Baptistsamfundets Historia, Del 1. Av N.J. Nordström s. 178-180, 1928.)