Påsken - den store dåpshøytiden, del 1

Gudstjenesten påskemorgen var den store dåpshøytideligheten i den tidlige kirken. Og det er ikke så underlig. Symbolikken er sterk. Dåpen er jo en dåp til Kristi død og til Hans oppstandelse.

Til den kristne forsamlingen i Rom, skriver apostelen Paullus:

'Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til dødem, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv'. (Rom 6,4)

Det samme motivet finner vi igjen i det brevet han skriver til menigheten i Kolossæ:

'... idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde'. (Kol 2,12)

Et annet moment var nok også det apostelen Paulus trekker frem som skjedde i forbindelse med jødenes utgang fra Egypt, som jo skjedde i påske. I 1.Kor 10,2 leser vi at 'alle ble døpt til Moses i skyen og i havet'. Det er tydelig at apostelen her ser den sterke symbolikken i at jødene gikk gjennom havet. Det samme skjer i den kristne dåp, idet vi senkes ned i dåpsgraven.

Som jeg har skrevet tidligere holder jeg på å lese 'Egerias reise til Det hellige land' denne påsken. Egeria var en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. Hun skriver så mye interessant om den kristne gudstjenestefeiringen, deriblant om dåpsgudstjenesten i Jerusalem i påsken.

Dåpsinnskrivningen

'Jeg synes også jeg må skrive til dere om hvordan de som døpes i påsken, blir undervist', skriver Egeria og legger til: 'De som skriver seg inn, gjør det dagen før fasten, og en prest noterer navnene dagen før de åtte ukene som jeg sa var fastetiden her. Presten noterer altså alle navnene, og neste dag plasserer man biskopens stol midt i den store kirken, altså Matyrium; på begge sider sitter prestene på stoler, mens alle de geistige står. Så blir kandidatene ført frem, èn etter èn. Hvis det er menn, kommer de med sin gudfar, hvis det er kvinner med sin gudmor. Så spør biskopen de enkeltes leddagere, ettersom de kommer fram: 'Fører han et hederlig liv? Respekterer han sine foreldre? Er han henfallen til drukkenskap eller forgjengelighet?' Og han spør videre om alle de alvorlige feil et menneske kan ha. Hvis kandidaten blir bekreftet som udladelig på disse punter i vitners nærvær, skriver biskopen selv navnet med sin egen hånd. Men hvis noen blir anklaget for ett eller annet, blir han avvist av biskopen med disse ord: 'La ham forbedre seg, og når han har forbedret seg, la ham da komme til dåpen'. Slik stiller han sine spørsmål, først for mennene og derpå for kvinnene. Fremmede oppnår vanskelig å bli døpt, hvis de ikke har vitner som går god for dem'. (Egerias reise til Det hellige land. Acchehoug forlag 1991, side 75)

I morgen skal vi se nærmere på selve dåpsundervisningen.

På bildet blir en person døpt tidlig 1.påskedags morgen i Northumbria kommuniteten.

(fortsettes)