Jeg leste noe i går som Peter Halldorf (bildet) har skrevet, og som samsvarer godt med hva jeg selv har sagt og skrevet, om det samme tema, som stadig er like aktuelt:'Reformasjonens reaksjon på en uttæret kirke var begripelig og berettiget. Det ulykkelige var det motsetningsforhold som oppstod på tidlig 1500-tall mellom skrift og tradisjon. Disse to, som i den udelte kirkes tid ble betraktet som uatskillelige, kom nå til å gli fra hverandre. Med parolen Sola Scriptura, Skriften alene, ble det formulert en holdning som skilte Bibelen fra historien. Det skrevne ord ble atskilt fra det verk som Ånden var i gang med i kirkens liv.
Dermed var det fritt fram for hver og en å bli sin egen bibelguide. 'Du leser det slik, men jeg leser det på denne måten'. En holdning som har kledd moderne tids individualisme fortreffelig. Kristne begyne å tale om min tro i stedet for vår tro.
Dette førte ikke bare til at den enkelte kristne ble mer sårbar i sin tro. Når alt avhenger av min overgivelse og hengivenhet, min tro og fasthet, mine bønner, åpner det seg snart en ravine av fortvilelse når jeg stilles overfor min egen svakhet og brist.
Troen er utvilsomt personlig og pinsen en åndelig myndighetserklæring av mennesket. Men det er ikke det samme som at troen er et privat prosjekt. Vi bæres av kroppens - kirkens - tro, og fremfor alt av Ham som er Hodet. Vi tror sammen, ikke hver og en på egenhånd. Her ligger styrken i å være en del av den kristne menighet. Som det heter, til vår store lettelse, i en av de gamle nattverdsbønnene: 'Herre, se ikke på våre synder, men på din kirkes tro ...'
Da hver av og en ble sin egen åndelige autoritet, lå snart veien åpen for en utvikling som skulle lede til stadig nye knoppskytninger. Den som mente at han leste Bibelen i større troskap mot urkristendommen enn andre, oppfattet det slik at han hadde mandat til å danne egen kirke. Det protestantiske hjerte, plaget av ensidighetens defekt, var født'.
(Kilde: Peter Halldorf: Duften av de hellige, Luther 2008, side 83-84)
Dette er ett vanskelig spørsmål. Total overgivelse til ytre ledere kan både være fortapelse eller velsignelse. Hvis gruppens hode ikke er i Jesus Ånd ved å følge ordet om den største tjener er den største blant dere istedenfor den størst i ønske om å styre jordens menighet.
SvarSlettHvis kirken skal bli sann må alt juggel som påkledning ,ritualet og utsmykning som ikke fantes ved Jesus og vennene , vi kan kalle det forsamling av vennene. Se på lederne i ortodoks kirke hvordan dem opphøyer seg med konge krone og dyre kapper. Det er mye man må åpne sine øyner for , hvis man vil tilbake til Jesus egen måte å være naturlig sammen med vennene. Forherlige ikke noe menneske skapt .