Menigheten den gang, som nå, var en flergenerasjonsmenighet. Det ser man blant annet i det samme kapitlet, som man leser om 'menighetsenkene'. Og den unge menighetsforstanderen Timoteus, får et helt konkret råd fra sin apostel:
"Tal ikke hardt til en eldre mann, men forman ham som en far, yngre menn som brødre, eldre kvinner som mødre, yngre kvinner som søstre, i all renhet". (1.Tim 5,1)
Guds ord formaner oss til å ha respekt og vise ære overfor eldre mennesker. I 3.Mos 19,32 kan vi lese:
"For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud. Jeg er Herren".
Det er interessant å merke seg at apostelen Paulus formaner Timoteus, som er en ung mann, at han skal være varsom i måten han taler til de som er eldre. Han skal ikke tale hardt til dem. Det er lett at man i ungdommelig iver krever noe av de som er eldre enn man selv er, som man selv er i stand til, men ikke nødvendigvis de andre. Man evner ikke å se at man snakker ikke til ikke har de samme kreftene, eller ressursene, som den som er ung og ivrig. Derfor er formaningen til den unge pastoren på sin plass.
Eldre menn og kvinner i menigheten skal behandles som om de var ens egen far eller mor.
Men det stilles også krav til de eldre:
"Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet". (Tit 2,2-5)
Guds ords ordninger gjelder fortsatt, de har ikke gått ut på dato. Men hvem er villig til å ta disse ordene på alvor i dag?
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar