En god venns besøk gav oss på nytt anledning til å se filmen "Om guder og mennesker' enda en gang. Jeg har mistet oversikten over hvor mange ganger jeg har sett den. Hver gang blir jeg like grepet av den sanne beretningen om de åtte cisterciensermunkene som lever i et kloster i Atlasfjellene i Algerie. Seks av dem lider martyrdøden etter at islamister kidnappet dem. Jeg har skrevet om filmen før her på bloggen, blant annet 21.januar i fjor da jeg så den første gangen. Du kan lese hva jeg skrev den gangen her: http://bjornolav.blogspot.no/2011/01/ga-og-se-filmen-blant-guder-og.html
I går bet jeg meg merke i noe som legen Luc skriver i et brev til en venn etter at munkene er blitt truet på livet: 'Be for meg at min bortgang kan skje i Jesu glede og fred'.
Å dø salig bort fra denne verden:
Det er litt av en bønn! Dette er jo ikke vanligvis noe vi snakker så mye om, for døden er tabu i Norge. Men jeg fant igjen Landstads reviderte salmebok her om dagen, som jeg fikk til min konfirmasjon den 6.mai 1973, og den inneholder en liten bønnebok hvor den gamle kirkebønnen finnes. I den ba vi foruten om å be om 'godt og tjenelig vær', også for vår dødsstund:
'Miskunn Deg, o Gud, over alle mennesker efter Din store kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre. Og når vår time kommer, gi oss da å dø salig bort fra denne verden, og på den ytterste dag og stå op til Din herlighet'.
Jeg vet ikke om man ber slik i Den norske kirke lenger, men hele vårt liv bør jo leves slik at det kan ære Gud. Også vår død. Om vi ikke tenker mye på det, bør også vår siste time høre med i det vi ber for - av og til, og ved ulike faser av vårt liv aktualiseres slike tanker. Det er ikke mange som har jobbet så mye med denne tematikken, men en som har gjort det - og gjør det med glans, er Henri Nouwen. Om du leser engelsk anbefaler jeg på det varmeste boken: "Our Greatest Gift. A meditation on Dying and Caring', som ble utgitt av Hodder & Stougton Publishers i 1994.
På bildet ser vi Luc til høyre. Det er hentet fra filmen.
lørdag, juni 30, 2012
De 12 apostlene
Vi har lagt bak oss både Apostelfasten og Aposteldagen, hvor fokus er apostlene Peter og Paulus, og i dag kan vi feire de 12 apostlene Jesus velger ut. Det er mange gode grunner for det. De er tidsvitner, og oppstandelesvitner og uten dem ville det ikke vært noen kristen kirke.
Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.
Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.
Gud taler til oss bare i stillheten
Jeg leste noe i går som den messianske jøden Abram Poljak, skrev om stillhetens betydning. Tror det vil glede flere enn bare meg:
La oss prise freden, stillheten, tausheten, den hellige stillhet. La oss prise freden i krigene i våre dager, stillheten i larmen i våre dager, tausheten i skrikene i våre dager, og den hellige taushet i den vanhellige, ulykksalige pratingen i våre dager. La oss be om at vi finner plasser med fred, stillhet og taushet, som kan gi oss hellig taushet, steder vi kan flykte til fra verdens strøm. 'Et talent utvikler seg i stillheten', sa Goethe. Vi trenger verdens strøm, larmen, krigen for å bli dannet til karakterer, kjempere for Gud og det gode.
Og vi trenger stillheten for å bygge opp vårt 'talent' og erkjenne Guds nåde. Gud taler til oss bare i stillheten. Foran Han går ild og storm. Men Han selv kommer 'i den stille susen' (1.Kong 19)
'Fred være med dere', var Frelserens hilsen. Den høyeste Frelser uttalte i denne hilsen det høyeste mål, sa Dante. 'Fred være med dere ... Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere ...' (Joh 14,27) Må Hans fred være med oss! 'Gud er til stede, alt i oss tier!' Må Gud la oss finne steder med fred, med taushet. Taushetens hellighet!
Må Herren bygge et hus for oss (2.Sam 2,11) Når vi bygger vil man høre hammer og meisel, redskapenes larm. Men når Han bygger, føyer stenene seg sev inn i hverandre (1.Kong 6,7) Da hersker taushet, hellig taushet, sabbats-hvileen, og Huset er i sannhet Herrens hus, et stillhetens og fredens hus, hvorhen vi kan flykte fra verdens kamper. La oss be om at Herren bygger oss dette huset.
La oss prise freden, stillheten, tausheten, den hellige stillhet. La oss prise freden i krigene i våre dager, stillheten i larmen i våre dager, tausheten i skrikene i våre dager, og den hellige taushet i den vanhellige, ulykksalige pratingen i våre dager. La oss be om at vi finner plasser med fred, stillhet og taushet, som kan gi oss hellig taushet, steder vi kan flykte til fra verdens strøm. 'Et talent utvikler seg i stillheten', sa Goethe. Vi trenger verdens strøm, larmen, krigen for å bli dannet til karakterer, kjempere for Gud og det gode.
Og vi trenger stillheten for å bygge opp vårt 'talent' og erkjenne Guds nåde. Gud taler til oss bare i stillheten. Foran Han går ild og storm. Men Han selv kommer 'i den stille susen' (1.Kong 19)
'Fred være med dere', var Frelserens hilsen. Den høyeste Frelser uttalte i denne hilsen det høyeste mål, sa Dante. 'Fred være med dere ... Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere ...' (Joh 14,27) Må Hans fred være med oss! 'Gud er til stede, alt i oss tier!' Må Gud la oss finne steder med fred, med taushet. Taushetens hellighet!
Må Herren bygge et hus for oss (2.Sam 2,11) Når vi bygger vil man høre hammer og meisel, redskapenes larm. Men når Han bygger, føyer stenene seg sev inn i hverandre (1.Kong 6,7) Da hersker taushet, hellig taushet, sabbats-hvileen, og Huset er i sannhet Herrens hus, et stillhetens og fredens hus, hvorhen vi kan flykte fra verdens kamper. La oss be om at Herren bygger oss dette huset.
fredag, juni 29, 2012
Arbeidet med å fullføre Kristi himmelfartskapellet begynner i neste uke
Nå er vi nært ved målet vårt! Etter planen ankommer vår rumensk ortodokse venn på mandag, og vi kan begynne det svært etterlengtede arbeidet med å fullføre Kristi himmelfartskapellet. Ennå er vi ikke i mål med hva vi trenger av penger for å få lagt gulv og tak, men vi har tro til Gud om at resten av pengene skal komme inn. Tusen takk til alle som så langt har bidratt til å hjelpe oss med å få realisert drømmen om vårt bønnekapell i skogen! Må Herren rikelig velsigne dere tilbake. Når bønnekapellet står ferdig vil vi begynne med å feire nattverdgudstjeneste her en gang i uken, ved siden av bønnesamlinger. Kristi himmelfartskapellet er økumenisk. Det vil bli vigslet som bønnekapell senere. Vi kommer tilbake til datoen.
Vil du være med på å hjelpe oss med de siste pengene som trengs? Små og store beløp - alle er like velkomne! For gaver kan følgende konto brukes:
1604.14.64406 Kontoens navn er Poustinia.
Vi er også i behov av folk som kan ta i et tak med tømmerstokkene som skal tas ned og settes opp igjen. Ta gjerne kontakt med meg om du kan hjelpe til.
Vil du være med på å hjelpe oss med de siste pengene som trengs? Små og store beløp - alle er like velkomne! For gaver kan følgende konto brukes:
1604.14.64406 Kontoens navn er Poustinia.
Vi er også i behov av folk som kan ta i et tak med tømmerstokkene som skal tas ned og settes opp igjen. Ta gjerne kontakt med meg om du kan hjelpe til.
Aposteldagen
I går avsluttet vi Apostelfasten, i dag feirer vi Aposteldagen. Og det er mange gode grunner til å feire apostlene Peter og Paulus. For hva ville vel Kirken vært uten dem? Deres liv, gjerning og ikke
minst deres epistler har vært med på å forme Kirken og vernet den mot
heresien. For Kirken er dette en stor festdag.
Du kan lese mer her:
http://www.monastisk.blogspot.com
Du kan lese mer her:
http://www.monastisk.blogspot.com
Kirker vandaliseres i Syria - kristne drevet på flukt
De grufulle overgrepene mot sivilbefolkningen i Syria vil ingen ende ta. Mindre kjent er opprørsstyrkenes ødeleggelser av kirkebygg og gjenstander brukt i forbindelse med gudstjenester. Dette bildet, av det som sies å være et medlem av Den frie syriske hæren, viser en mann i ført deler av presteklærne og et nedrevet prosesjonskors, stjålet fra en vandalisert kirke. Bildet er tatt av en kristen kvinne i byen Homs, en av de istykkerskutte byene i Syria, fanget som den har vært mellom de stridende partene.
- Alle vet at det å fjerne disse gjenstandene fra en kirke er synd. Presten er den eneste som bærer dem. De ber til og med når de ifører seg dem, sier kvinnen til PrisonPlanet.com.
Andre bilder viser smadrede kirkebenker, og altre som er revet ned. Den kristne minoriteten i landet er drevet på flukt. Minst 9000 kristne fra byen Qusayr, i det vestlige Syria er blitt tvunget til å flykte etter at en lokal militær leder fra den bevæpnede motstandshæren fremsatte et ultimatum. Det melder Vatikanets nyhetsbyrå Fide.
Forsøk på å få reddet ut de siste kristne fra byen Homs de siste to ukene har vært mislykkede.
La oss fortsette å be for våre syriske trossøsken som lider kolossalt i disse dager. Vi må ikke glemme dem!
- Alle vet at det å fjerne disse gjenstandene fra en kirke er synd. Presten er den eneste som bærer dem. De ber til og med når de ifører seg dem, sier kvinnen til PrisonPlanet.com.
Andre bilder viser smadrede kirkebenker, og altre som er revet ned. Den kristne minoriteten i landet er drevet på flukt. Minst 9000 kristne fra byen Qusayr, i det vestlige Syria er blitt tvunget til å flykte etter at en lokal militær leder fra den bevæpnede motstandshæren fremsatte et ultimatum. Det melder Vatikanets nyhetsbyrå Fide.
Forsøk på å få reddet ut de siste kristne fra byen Homs de siste to ukene har vært mislykkede.
La oss fortsette å be for våre syriske trossøsken som lider kolossalt i disse dager. Vi må ikke glemme dem!
Den kristne vekkelsen i Iran skaper nå panikk blant landets imamer
Den kristne vekkelsen i Iran har nå fått slike dimensjoner at iranske imamer nå bruker fredagsbønnen i moskeene til å advare mot den! Den sterke veksten i antallet husmenigheter er blitt en alvorlig trussel for landets prestestyre.
I følge det kristne nyhetsbyrået 'Mohabat News' advarte Hojatol-Eslam Seyed Mohammad Saeedi, som ledet fredagsbønnen i den religiøse byen Qom forrige fredag, 'mot effektene av fiendens bestrebelser ved å etablere husmenigheter'. Han kalte på landets kulturelle myndigheter, og spesielt Organisasjonen for Islams propaganda og ba dem om å promotere den religiøse islamske lære. Byen Qom er regnet for å være Irans religiøse hovedstad. Det er her her et av landets mest prominente Shia-seminarer befinner seg.
Nå er det ikke noe nytt i at iranske imamer advarer mot den kristne tro. Det nye er omfanget i advarslene. For det skjer over hele landet. Det er i ferd med å bre seg en panikk blant de muslimske lederne, og frykten består i at den kristne vekkelsen skal bli så stor og omfattende at den truer hele presteregimet.
Det er stor grunn til å glede seg over det Gud holder på å gjøre i dagens Iran. Forfølgelsen mot de kristne er intens og grusom, men over alt vender iranere seg til Jesus! La oss be om at vekkelsens flammer vil brenne med uforminsket styrke, ja bli enda mer intense!
I følge det kristne nyhetsbyrået 'Mohabat News' advarte Hojatol-Eslam Seyed Mohammad Saeedi, som ledet fredagsbønnen i den religiøse byen Qom forrige fredag, 'mot effektene av fiendens bestrebelser ved å etablere husmenigheter'. Han kalte på landets kulturelle myndigheter, og spesielt Organisasjonen for Islams propaganda og ba dem om å promotere den religiøse islamske lære. Byen Qom er regnet for å være Irans religiøse hovedstad. Det er her her et av landets mest prominente Shia-seminarer befinner seg.
Nå er det ikke noe nytt i at iranske imamer advarer mot den kristne tro. Det nye er omfanget i advarslene. For det skjer over hele landet. Det er i ferd med å bre seg en panikk blant de muslimske lederne, og frykten består i at den kristne vekkelsen skal bli så stor og omfattende at den truer hele presteregimet.
Det er stor grunn til å glede seg over det Gud holder på å gjøre i dagens Iran. Forfølgelsen mot de kristne er intens og grusom, men over alt vender iranere seg til Jesus! La oss be om at vekkelsens flammer vil brenne med uforminsket styrke, ja bli enda mer intense!
Det menneske hvis vokter i dette livet er Gud
I går - en dag full av undring, og mye smerter og nye angina-anfall - ble jeg møtt av disse ordene fra Hl. Cyprian (210-258), biskop i Karthago, og hvis tro ble satt på en hard prøve under forfølgelsen på denne tiden:
'Hva er frykt i denne verden, for det menneske hvis vokter i dette livet er Gud?'
Og så leser jeg i Salme 36,8: 'Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly'.
Jeg sier ikke at jeg ikke opplever frykt i forbindelse med de tingene som skjer med kroppen min, men jeg lever i dette: 'I dine hender, overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud'. (Salme 31,6) Og midt oppe i dette kjenner jeg på en djup takknemlighet - at til tross for mine legemlige skrøpeligheter - får jeg stå i en så rik tjeneste for Gud og Hans rike.
'Hva er frykt i denne verden, for det menneske hvis vokter i dette livet er Gud?'
Og så leser jeg i Salme 36,8: 'Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly'.
Jeg sier ikke at jeg ikke opplever frykt i forbindelse med de tingene som skjer med kroppen min, men jeg lever i dette: 'I dine hender, overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud'. (Salme 31,6) Og midt oppe i dette kjenner jeg på en djup takknemlighet - at til tross for mine legemlige skrøpeligheter - får jeg stå i en så rik tjeneste for Gud og Hans rike.
torsdag, juni 28, 2012
Fredsstifteren som ble troens forsvarer
I dag feirer vi minnet om Irenaeus av Lyon. Da er vi veldig nært aposteltiden. Irenaeus var disippel av Polykarp, som igjen var disippel av apostelen Johannes. I en tid hvor den gnostiske vranglæren forsøkte å vinne innpass i den tidlige kirken, stod Irenaeus frem som en ivrig forsvarer av apostolisk kristen tro. Han er den første til å påpeke at det kun finnes fire evangelier, og den første til å snakke om apostolisk suksesjon som et bevis og vilkår for sannheten.
Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.
Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.
Sverige får sin egen Kristuskrans-hage
I Kågedalens församling i Kusmark, et par mil nord for Skellefteå innvies en helt spesiell hage på lørdag. Inspirert av Kristuskransen til Martin Lönnebo innvies: ”Frälsarkransen – bönens trädgård". I Sverige heter nemlig Kristuskransen for 'Frälsarkransen'.
Det er en bønne- og meditasjonshage som forsamlingen har laget, og den eneste i sitt slag i Sverige, ja jeg vil tro i verden. Armbåndet Kristuskransen er forbildet og man kan vandre mellom meditasjonsplasser som er omgitt av vekster som er valgt ut hver perles særskilte farge og innhold. Gjennom parken renner en bekk og på andre siden av bekken står det et åttekantet veksthus. Det krones av Storspoven - Västerbottens karakteristiske landskapsfugl. Etter hvert er det meningen at kunstverk utformet fra hver perles betydning skal utplasseres i hagen.
Entusiasmen er stor og det samme er kreativiteten i forsamlingen. Mange har stilt opp og gjort det praktiske arbeidet med å få dette til. Prest i forsamlingen, Lars-Martin Lind, sier det slik:
"Tänk när trädgården står där färdig – om nu en trädgård någonsin blir färdig – då har vi något att vara glada och stolta över. Vi tror att trädgården ska locka människor hit, det blir en sevärdhet, en turistattraktion".
Egen salme
Kristuskransens opphavsmann, biskop Martin Lönnebo, er født i nabobyen Storkågeträsk, som det passer veldig bra at hagen nå er lagt til dette stedet. Lönnebo har i forbindelse med innvielsen skrevet en helt ny salme, og menighetens egen kirkemusiker, Hilding Carlson, har skrev melodien til den:
Det finns en trädgård där livet helas,
en doft kan anas ifrån paradis.
Vi odlar våra själar här på jorden
och ber om sol för växt.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.
Det finns en trädgård där livet blommar,
en krans av pärlor jordens växter ger.
De viskar, se hur sol får liv att födas,
Guds nåd är sol för själen din.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.
Det finns en trädgård där livet mognar,
en doft kan anas ifrån paradis.
Vi tror på sommar även bortom floden,
allt skall bli väl och allt är nåd.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.
Det er en bønne- og meditasjonshage som forsamlingen har laget, og den eneste i sitt slag i Sverige, ja jeg vil tro i verden. Armbåndet Kristuskransen er forbildet og man kan vandre mellom meditasjonsplasser som er omgitt av vekster som er valgt ut hver perles særskilte farge og innhold. Gjennom parken renner en bekk og på andre siden av bekken står det et åttekantet veksthus. Det krones av Storspoven - Västerbottens karakteristiske landskapsfugl. Etter hvert er det meningen at kunstverk utformet fra hver perles betydning skal utplasseres i hagen.
Entusiasmen er stor og det samme er kreativiteten i forsamlingen. Mange har stilt opp og gjort det praktiske arbeidet med å få dette til. Prest i forsamlingen, Lars-Martin Lind, sier det slik:
"Tänk när trädgården står där färdig – om nu en trädgård någonsin blir färdig – då har vi något att vara glada och stolta över. Vi tror att trädgården ska locka människor hit, det blir en sevärdhet, en turistattraktion".
Egen salme
Kristuskransens opphavsmann, biskop Martin Lönnebo, er født i nabobyen Storkågeträsk, som det passer veldig bra at hagen nå er lagt til dette stedet. Lönnebo har i forbindelse med innvielsen skrevet en helt ny salme, og menighetens egen kirkemusiker, Hilding Carlson, har skrev melodien til den:
Det finns en trädgård där livet helas,
en doft kan anas ifrån paradis.
Vi odlar våra själar här på jorden
och ber om sol för växt.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.
Det finns en trädgård där livet blommar,
en krans av pärlor jordens växter ger.
De viskar, se hur sol får liv att födas,
Guds nåd är sol för själen din.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.
Det finns en trädgård där livet mognar,
en doft kan anas ifrån paradis.
Vi tror på sommar även bortom floden,
allt skall bli väl och allt är nåd.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.
Jack Hayford skal foreta vielsen av Benny og Suzanne Hinn 26.oktober
Som tidligere nevnt på bloggen har Benny Hinn og kona Suzanne funnet inn til hverandre igjen, og skilsmissen ender i legedom. Siste nytt i sakens anledning er at det er Jack Hayford (bildet), som skal stå for det seremonielle i forbindelse med det nye bryllupet.
Bryllupet skal finnes sted 26. oktober i Calvary Assembly i Orlando i Florida, hvor far til Suzanne Hinn har vært pastor. Jack Hayford er en meget anerkjent kristenleder i evangelikale sammenhenger, og har stor integritet. Pinselederen er rådgiver for Kings University i Los Angeles og leder for Jack Hayford Ministries.
Etter omlag 30 års ekteskap ble Benny og Suzanne Hinn skilt i 2010. I et intervju med The 700 Club nylig sa Benny Hinn at ektepakten mellom de to aldri er blitt brutt. Ekteparet har slitt med ekteskapsproblemer en tid. Blant annet skyldes dette at de to har fått liten tid til hverandre, på grunn av Benny Hinns møteprogram, hvor han er borte fra familien store deler av året.
Bryllupet skal finnes sted 26. oktober i Calvary Assembly i Orlando i Florida, hvor far til Suzanne Hinn har vært pastor. Jack Hayford er en meget anerkjent kristenleder i evangelikale sammenhenger, og har stor integritet. Pinselederen er rådgiver for Kings University i Los Angeles og leder for Jack Hayford Ministries.
Etter omlag 30 års ekteskap ble Benny og Suzanne Hinn skilt i 2010. I et intervju med The 700 Club nylig sa Benny Hinn at ektepakten mellom de to aldri er blitt brutt. Ekteparet har slitt med ekteskapsproblemer en tid. Blant annet skyldes dette at de to har fått liten tid til hverandre, på grunn av Benny Hinns møteprogram, hvor han er borte fra familien store deler av året.
onsdag, juni 27, 2012
Ville du fulgt Jesus om det ikke var noen himmel eller helvete?
Jeg leste noe av Shane Claiborne i går, som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere. Det Claiborne skriver utfordrer meg til å ta på alvor hva sann kristen tro handler om:
'Som min lærer Tony Campolo pleide å spørre: "Om det ikke fantes noen himmel eller helvete, ville du likevel ha fulgt Jesus? Ville du ha fulgt Ham på grunn av livet, gleden og fylden Han gir deg akkurat nå?" Jeg blir stadig mer sikker, for hver dag som går, på at jeg vil det. Ikke misforstå. Jeg er villt begeistret for evig liv. Der skal vi feste som om 'there's no tomorrow', som man sier (ehh ... for det vil det vel heller ikke være). Likevel er jeg overbevist om at Jesus ikke bare kom for å forberede oss for døden, men for å lære oss å leve. Mye av Jesu visdom vil jo være helt unødvendig i det neste livet. Hvor vanskelig kan det egentlig være å elske sine fiender i himmelen? Og det riket som Jesus snakket så mye om, det er ikke noe vi bare kan håpe på etter at vi dør, men noe vi skal oppleve nå. Jesus sier at riket er 'i oss', 'iblant oss', 'nær', og vi skal be om at det kommer på 'jorden som det er i himmelen'.
Ikke rart at den første kristne menigheten ble kjent som Veien. Det var en vei, en måte å leve på, som stod i skrikende kontrast til verden. Det som gav den første kristne menighet integritet, var det faktum at de kunne fornekte Romerriket og i samme åndedrag si: 'Vi har en annen måte å leve på. Hvis du er lei av det Romerriket har å tilby, så inviterer vi deg til 'Veien'. Selv ikke hedenske herskere kunne ignorere denne kjærlighetsrevolusjonen. Keiser Julian erkjente at 'de gudløse gallieerne mater våre fattige i tillegg til sine egne'. Og Veien bestod av små celler som spredte seg ut over hele det gamle Romerriket. Selvsagt alle advart på forhånd om at dette nye riket var bakvendt og snudd opp-ned - de siste var først og de første sist, de fattige var velsignet og de mektige veltet ned fra sine troner. Likevel hadde det livet en tiltrekningskraft. Folk var klare for noe helt annet enn det Romerriket hadde å tilby'.
På bildet ser vi Shane Claiborne undervise på et husmøte.
'Som min lærer Tony Campolo pleide å spørre: "Om det ikke fantes noen himmel eller helvete, ville du likevel ha fulgt Jesus? Ville du ha fulgt Ham på grunn av livet, gleden og fylden Han gir deg akkurat nå?" Jeg blir stadig mer sikker, for hver dag som går, på at jeg vil det. Ikke misforstå. Jeg er villt begeistret for evig liv. Der skal vi feste som om 'there's no tomorrow', som man sier (ehh ... for det vil det vel heller ikke være). Likevel er jeg overbevist om at Jesus ikke bare kom for å forberede oss for døden, men for å lære oss å leve. Mye av Jesu visdom vil jo være helt unødvendig i det neste livet. Hvor vanskelig kan det egentlig være å elske sine fiender i himmelen? Og det riket som Jesus snakket så mye om, det er ikke noe vi bare kan håpe på etter at vi dør, men noe vi skal oppleve nå. Jesus sier at riket er 'i oss', 'iblant oss', 'nær', og vi skal be om at det kommer på 'jorden som det er i himmelen'.
Ikke rart at den første kristne menigheten ble kjent som Veien. Det var en vei, en måte å leve på, som stod i skrikende kontrast til verden. Det som gav den første kristne menighet integritet, var det faktum at de kunne fornekte Romerriket og i samme åndedrag si: 'Vi har en annen måte å leve på. Hvis du er lei av det Romerriket har å tilby, så inviterer vi deg til 'Veien'. Selv ikke hedenske herskere kunne ignorere denne kjærlighetsrevolusjonen. Keiser Julian erkjente at 'de gudløse gallieerne mater våre fattige i tillegg til sine egne'. Og Veien bestod av små celler som spredte seg ut over hele det gamle Romerriket. Selvsagt alle advart på forhånd om at dette nye riket var bakvendt og snudd opp-ned - de siste var først og de første sist, de fattige var velsignet og de mektige veltet ned fra sine troner. Likevel hadde det livet en tiltrekningskraft. Folk var klare for noe helt annet enn det Romerriket hadde å tilby'.
På bildet ser vi Shane Claiborne undervise på et husmøte.
Kampen for den overleverte troen
Fra første stund har det vært en kamp for den overleverte troen fra apostlene. En av de som kjempet en avgjørende kamp for at den skulle bli bevart er Hl.Kyrillos av Aleksandria. Kyrillos holdt fast ved at Jesus er sann Gud og sant menneske. Kampen kulminerte på kirkemøtet i Efesos i 431, som slo fast at Maria er 'theotokos' - Gudfødersken. Dette handlet ikke så mye om Maria, som det handler om hvem Kristus er.
På bloggen Monastisk kan du lese mer. Den finner du her:
http://www.monastisk.blogspot.com
På bloggen Monastisk kan du lese mer. Den finner du her:
http://www.monastisk.blogspot.com
New Tribe Mission arbeider for å nå de 2.500 folkegruppene som ikke er nådd med evangeliet
New Tribe Mission, grunnlagt av Paul Fleming (bildet) og fem av hans venner, i 1942, er en misjon etter mitt hjerte. Denne misjonsorganisasjonens mål er å nå mennesker som ikke har tilgang til evangeliet.
Når Paul Fleming og hans fem venner dro ut som misjonærer hadde de verken penger eller noen organisasjon bak seg. I tro grunnla de New Tribe Mission. Pionerarbeidet har båret rik frukt. I dag arbeider mer enn 3000 misjonærer rundt om i verden og der er utdanningsinstitusjoner i mer enn et dusin land som utruster misjonærene til tjeneste blant folkegrupper som ennå ikke har hørt evangeliet.
2.500 unådde folkegrupper
Ca 2.500 av verdens 6.500 folkegrupper er fremdeles ikke nådd med Evangeliet. New Tribes Mission (NTM) hjelper lokale menigheter til å utdanne, koordinere og sende misjonærer til disse folkegruppene.
Misjonærene som arbeider for New Tribe Mission har som mål å etablere modne menigheter. Målet er at disse menighetene selv kan utføre oppgaven som Guds redskap i lokalsamfunnet og bli medarbeidere i det oppdraget Jesus gav oss. Der hvor et nytt arbeid etableres legges det vekt på grunnleggende bibelundervisning. I det hele tatt er denne misjonsorganisasjonen svært bibelfundert i alt det den arbeider med.
På misjonens nettside heter det om dette: 'Unådde folkegrupper har ingen forståelse av Bibelens Gud. Så Bibelundervisningen begynner på samme måte som Gud gjorde det med sitt utvalgte folk: i begynnelsen. Kronologisk Bibelundervisning danner et grunnlag for å kunne forstå Jesu død og oppstandelse'.
I trosgrunnlaget New Tribe Mission bygger på, heter det om Guds ord:
New Tribe Mission er representrert i Norge, og har egen norsk nettside, som finnes her:
http://norge.ntm.org/
Når Paul Fleming og hans fem venner dro ut som misjonærer hadde de verken penger eller noen organisasjon bak seg. I tro grunnla de New Tribe Mission. Pionerarbeidet har båret rik frukt. I dag arbeider mer enn 3000 misjonærer rundt om i verden og der er utdanningsinstitusjoner i mer enn et dusin land som utruster misjonærene til tjeneste blant folkegrupper som ennå ikke har hørt evangeliet.
2.500 unådde folkegrupper
Ca 2.500 av verdens 6.500 folkegrupper er fremdeles ikke nådd med Evangeliet. New Tribes Mission (NTM) hjelper lokale menigheter til å utdanne, koordinere og sende misjonærer til disse folkegruppene.
Misjonærene som arbeider for New Tribe Mission har som mål å etablere modne menigheter. Målet er at disse menighetene selv kan utføre oppgaven som Guds redskap i lokalsamfunnet og bli medarbeidere i det oppdraget Jesus gav oss. Der hvor et nytt arbeid etableres legges det vekt på grunnleggende bibelundervisning. I det hele tatt er denne misjonsorganisasjonen svært bibelfundert i alt det den arbeider med.
På misjonens nettside heter det om dette: 'Unådde folkegrupper har ingen forståelse av Bibelens Gud. Så Bibelundervisningen begynner på samme måte som Gud gjorde det med sitt utvalgte folk: i begynnelsen. Kronologisk Bibelundervisning danner et grunnlag for å kunne forstå Jesu død og oppstandelse'.
I trosgrunnlaget New Tribe Mission bygger på, heter det om Guds ord:
'Vi tror på den verbale (ord for ord) inspirasjonen, tilstrekkeligheten og endelige autoriteten til Guds Ord'.I kommende artikler vil jeg bringe nyhetsstoff fra denne misjonsorganisasjonen her på bloggen, slik at flere kan bli kjent med det arbeidet som drives i de landene den er representert. Jeg vil tro flere av bloggens lesere vil - i likhet med meg - glede seg stort over å se hvordan Guds rike går frem der hvor New Tribe Misson arbeider.
New Tribe Mission er representrert i Norge, og har egen norsk nettside, som finnes her:
http://norge.ntm.org/
tirsdag, juni 26, 2012
Frikirken inviterer til helbredelsesseminar - vil se Guds rike komme, i Norge!
Dette er det all grunn til å hilse velkommen med stor glede og takknemlighet: Frikirken inviterer til seminar for de som ønsker å be for syke!
Tilsynsmannen for Den evangelisk-lutherske frikirke, Arnfinn Løyning (bildet), har kjent seg ledet av Gud til å holde et 'helbredelses-seminar' under kirkesamfunnets sommerstevne, Visjon. Han skal holde seminaret sammen med Jon Arne Nygård. Seminaret har fått tittelen: 'Når Guds rike kommer - i Norge'.
- Vi ønsker å ta Guds ord på alvor og arrangerer seminaret i tro ! Dette er et seminar for de som har erfaring med å be for syke eller for de som kjenner en lengsel og en guddommelig nysgjerrighet i forhold til dette. Vi arrangerer seminaret med en overbevisning om at Gud ønsker vi skal be for syke. Vi har for mye gjemt dette og gjort forbønn for syke til noe lukket og nesten mystisk som svært sjelden skjer, og da privat eller inne i kirker og bedehus. I Apostlenes gjerninger leser vi at de ba for folket åpent og naturlig, ofte på gater og offentlige steder. Det var en naturlig del av å være en misjonal menighet, sier Arnfinn Løyning til Budbæreren.
Egne krefter
For det første er det flott at lederskapet i et kirkesamfunn tar initiativ til å holde et slikt seminar. Behovet er stort, ikke minst for god bibelsk undervisning om temaet. Det andre jeg vil påpeke er at det er forbilledlig at man ikke går utenfor sitt eget kirkesamfunn, men henter krefter fra egne rekker. Jeg tror det er en stor tretthet i store deler av kristenfolket for import av utenlandske talere, og særlig når det gjelder temaer hvor man må vise en stor grad av sjelesørgrisk evne i presentasjonen. Mange nok er blitt overkjørt av overivrige utenlandske talere som vil se resultater blant sindige nordmenn!
Det vil bli muligheter for å praktisere hva man lærer på seminaret!
Det er nesten så jeg får lyst til å reise på årets Visjon. Du finner sommerstevnets nettside her:
http://www.visjon.frikirken.no/
Tilsynsmannen for Den evangelisk-lutherske frikirke, Arnfinn Løyning (bildet), har kjent seg ledet av Gud til å holde et 'helbredelses-seminar' under kirkesamfunnets sommerstevne, Visjon. Han skal holde seminaret sammen med Jon Arne Nygård. Seminaret har fått tittelen: 'Når Guds rike kommer - i Norge'.
- Vi ønsker å ta Guds ord på alvor og arrangerer seminaret i tro ! Dette er et seminar for de som har erfaring med å be for syke eller for de som kjenner en lengsel og en guddommelig nysgjerrighet i forhold til dette. Vi arrangerer seminaret med en overbevisning om at Gud ønsker vi skal be for syke. Vi har for mye gjemt dette og gjort forbønn for syke til noe lukket og nesten mystisk som svært sjelden skjer, og da privat eller inne i kirker og bedehus. I Apostlenes gjerninger leser vi at de ba for folket åpent og naturlig, ofte på gater og offentlige steder. Det var en naturlig del av å være en misjonal menighet, sier Arnfinn Løyning til Budbæreren.
Egne krefter
For det første er det flott at lederskapet i et kirkesamfunn tar initiativ til å holde et slikt seminar. Behovet er stort, ikke minst for god bibelsk undervisning om temaet. Det andre jeg vil påpeke er at det er forbilledlig at man ikke går utenfor sitt eget kirkesamfunn, men henter krefter fra egne rekker. Jeg tror det er en stor tretthet i store deler av kristenfolket for import av utenlandske talere, og særlig når det gjelder temaer hvor man må vise en stor grad av sjelesørgrisk evne i presentasjonen. Mange nok er blitt overkjørt av overivrige utenlandske talere som vil se resultater blant sindige nordmenn!
Det vil bli muligheter for å praktisere hva man lærer på seminaret!
Det er nesten så jeg får lyst til å reise på årets Visjon. Du finner sommerstevnets nettside her:
http://www.visjon.frikirken.no/
Flere kristne arrestert i Laos
Det er ikke ofte vi hører noe om situasjonen til de kristne i Laos, men tidligere denne måneden ble to kristne fra Laos og tre kristne fra Thailand, arrestert i Luang Namtha provinsen. Det skjedde 16.juni og myndighetene i Laos begrunner arrestasjonen med at 'de har spredd den kristne tro uten myndighetenes godkjennelse'. Det ironiske med denne begrunnelsen er at myndighetene i Laos i utgangspunktet ikke vil innrømme at det foregår kristen virksomhet i landet! En pastor skal også ha blitt arrestert i den samme provinsen, og to medlemmer av sikkehetsstyrken i landsbyen Alowmai i provinsen Savannakhet har mistet jobbene sine etter at det ble kjent at de var blitt kristne.
Vi kjenner navnene på noen av de arresterte. Det er thai-brødrene Jonasa og Phanthakorn Wiwatdamrong, og en av mennene fra Laos heter Chalar. De andre er uidentifiserte. De to sikkerhetsvaktene som mistet jobbene sine heter Khamsorn og Tonglai. La oss huske dem i våre forbønner.
Bildet viser en gudstjeneste i en menighet i Laos.
Vi kjenner navnene på noen av de arresterte. Det er thai-brødrene Jonasa og Phanthakorn Wiwatdamrong, og en av mennene fra Laos heter Chalar. De andre er uidentifiserte. De to sikkerhetsvaktene som mistet jobbene sine heter Khamsorn og Tonglai. La oss huske dem i våre forbønner.
Bildet viser en gudstjeneste i en menighet i Laos.
Ble Gelareh Bagherzadeh drept av iranske spioner etter at hun ble en kristen?
Flere reiser nå spørsmålet om iranske spioner eller aktivister står bak drapet på Gelareh Bagherzadeh (bildet), 15. januar i Houston, Texas. Politiet som etterforsker saken utelukker ikke at det er en mulighet.
Gelareh Bagherzadeh ble en kristen i fjor, og medlem av 2.baptistkirke i Houston. I denne menigheten arbeidet hun som tolk. Det var da hun var på vei hjem fra en venninne at noen har kommet opp ved siden av bilen, og skutt henne i hodet. Gelareh Bagherzadeh døde umiddelbart av skuddet. Da politiet kom til stedet lå vesken, smykkene, lommeboken som inneholdt mange kredittkort og hennes iPhone fremdeles i bilen, så det har ikke vært snakk om noe ran.
Drap foretatt av fremmed makt i USA er sjeldne, men de skjer. I hjemlandet var Gelareh Bagherzadeh kjent som en frittalende aktivist mot prestestyret. 30-åringen var i ferd med å fullføre sine universitetsstudier, og hadde nettopp funnet seg en jobb. Hun var svært godt likt både på universitetet og i menigheten, og det er ikke kjent at hun hadde noen fiender av noe slag - annet enn det iranske regimet.
Gelareh Bagherzadeh ble en kristen i fjor, og medlem av 2.baptistkirke i Houston. I denne menigheten arbeidet hun som tolk. Det var da hun var på vei hjem fra en venninne at noen har kommet opp ved siden av bilen, og skutt henne i hodet. Gelareh Bagherzadeh døde umiddelbart av skuddet. Da politiet kom til stedet lå vesken, smykkene, lommeboken som inneholdt mange kredittkort og hennes iPhone fremdeles i bilen, så det har ikke vært snakk om noe ran.
Drap foretatt av fremmed makt i USA er sjeldne, men de skjer. I hjemlandet var Gelareh Bagherzadeh kjent som en frittalende aktivist mot prestestyret. 30-åringen var i ferd med å fullføre sine universitetsstudier, og hadde nettopp funnet seg en jobb. Hun var svært godt likt både på universitetet og i menigheten, og det er ikke kjent at hun hadde noen fiender av noe slag - annet enn det iranske regimet.
Læregrunnlaget for Times Square Church - menigheten som ble grunnlagt av David Wilkerson, del 2
Her fortsetter vi gjennomgangen av læregrunnlaget til Times Square Church i New York, menigheten som ble grunnlagt av David Wilkerson, og hvor Carter Conlon nå er pastor:
7. Guddommelig helbredelse er tilgjengelig gjennom Kristi forløsende verk på korset.
8. Dåpen i Den Hellige Ånd, i følge Apg 2,4, blir gitt til troende som ber om det. Beviset for at Den Hellige Ånd er i en persons liv, sees ved forandringer i vedkommendes liv, inkludert en fornyet kjærlighet for Gud, og mennesker, en hengivelse til Skriften og et hellig liv. Den åndsfylte troende har muligheten til å tale i tunger, om han eller hun velger å utøve gaven eller ikke.
9. Jesu Kristi kirke er den universelle, åndelige kroppen til troende fra alle stammer, tunger, ætter og folkegrupper, og er blitt en del av denne kroppen av Gud gjennom Den Hellige Ånd og ikledd guddommelig kraft til å fullføre tjenesten og misjonsbefalingen på jorden.
10. Vi tror på den helliggjørende kraften til Den Hellige Ånd som bor i de troende og som gjør det mulig for oss å leve hellige liv.
(fortsettes)
7. Guddommelig helbredelse er tilgjengelig gjennom Kristi forløsende verk på korset.
8. Dåpen i Den Hellige Ånd, i følge Apg 2,4, blir gitt til troende som ber om det. Beviset for at Den Hellige Ånd er i en persons liv, sees ved forandringer i vedkommendes liv, inkludert en fornyet kjærlighet for Gud, og mennesker, en hengivelse til Skriften og et hellig liv. Den åndsfylte troende har muligheten til å tale i tunger, om han eller hun velger å utøve gaven eller ikke.
9. Jesu Kristi kirke er den universelle, åndelige kroppen til troende fra alle stammer, tunger, ætter og folkegrupper, og er blitt en del av denne kroppen av Gud gjennom Den Hellige Ånd og ikledd guddommelig kraft til å fullføre tjenesten og misjonsbefalingen på jorden.
10. Vi tror på den helliggjørende kraften til Den Hellige Ånd som bor i de troende og som gjør det mulig for oss å leve hellige liv.
(fortsettes)
mandag, juni 25, 2012
Evangeliet skjult i evangeliene
Det finnes et evangelium i evangeliene som de fleste kristne overser! Det sier en av vår tids fremste forskere på Det nye testamente, N.T Wright, i sin nye bok How God Became King: The Forgotten Story of the Gospels.
Hva er det vi overser? Jo, det faktum at Jesu liv er et evangelium i seg selv! Det må være alt sammen - sier Wright - fødsel, mirakler, undervisning, oppstandelse og himmelfart! Du kan ikke gå fra vuggen til korset. Vi kan ikke først gå til undervisningen til apostelen Paulus om forsoningen, men vi må gå rett til Jesus, - og ikke bare til Hans død, men se hele Hans liv. Sier anglikaneren Wright. Og han har opplagt helt rett! Og det Wright sier får praktiske konsekvenser. For kristen tro handler ikke om en masse ord, men liv!
Enkelte vil vel kanskje si at det Wright sier er ganske så opplagt. Er det? Jeg tror mange kristne fokuserer så mye på Jesu død at de glemmer hvordan Jesus levde! Wright lever vi går til evangeliene som om vi skulle finne en jakke, og glemme personen inne i jakken.
Evangeliene, sier Wright, handler om å fortelle historien om Guds rike og dets konge, Jesus. Jesus etablerer Guds styresett på jorden slik det er i himmelen. Guds rike handler ikke om mennesker som skal til himmelen, men himmelens styresett som kommer til jorden!
Oppdager vi evangeliet i evangeliet får dette praktiske følger for våre liv, for Guds ord sier: 'Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor'. (1.Pet 2,21) Det betyr blant annet at vi må leve ut Guds rikes prinsipper, slik vi finner dem beskrevet i Bergprekenen.
Hva er det vi overser? Jo, det faktum at Jesu liv er et evangelium i seg selv! Det må være alt sammen - sier Wright - fødsel, mirakler, undervisning, oppstandelse og himmelfart! Du kan ikke gå fra vuggen til korset. Vi kan ikke først gå til undervisningen til apostelen Paulus om forsoningen, men vi må gå rett til Jesus, - og ikke bare til Hans død, men se hele Hans liv. Sier anglikaneren Wright. Og han har opplagt helt rett! Og det Wright sier får praktiske konsekvenser. For kristen tro handler ikke om en masse ord, men liv!
Enkelte vil vel kanskje si at det Wright sier er ganske så opplagt. Er det? Jeg tror mange kristne fokuserer så mye på Jesu død at de glemmer hvordan Jesus levde! Wright lever vi går til evangeliene som om vi skulle finne en jakke, og glemme personen inne i jakken.
Evangeliene, sier Wright, handler om å fortelle historien om Guds rike og dets konge, Jesus. Jesus etablerer Guds styresett på jorden slik det er i himmelen. Guds rike handler ikke om mennesker som skal til himmelen, men himmelens styresett som kommer til jorden!
Oppdager vi evangeliet i evangeliet får dette praktiske følger for våre liv, for Guds ord sier: 'Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor'. (1.Pet 2,21) Det betyr blant annet at vi må leve ut Guds rikes prinsipper, slik vi finner dem beskrevet i Bergprekenen.
Gamle sang- og salmebøker hentes frem igjen og selger som aldri før
Gamle salmebøker selger som aldri før! Det skulle man kanskje ikke tro i en tid som vår, hvor svært mange menigheter bruker storskjerm og viser sangene på den. Men 'The Church and Sunday School Hymnal' fra 1902 og 'Church Hymnal' fra 1927 selger i tusenvis av eksemplarer hvert eneste år. De to nevnte sangbøkene har ikke vært igjennom noen store revisjoner. Sangene er som de var den gangen de ble skrevet. Og de viser seg altså slitesterke. Mange er dem født i tider med store utfordringer for Guds folk.
Det er først og fremst de konservative mennonitene som kjøper dem, men det er ikke alene om det. Også kristne fra andre kirkesamfunn kjøper dem - og bruker dem.
Jeg synes dette er gledelig. Salmeboken er god å ha. Tenk hvilke skatter som finnes i den, og vi har mange eksempler på at mennesker som har lært salmevers som små barn, finner dem frem igjen når de blir voksne og står i livsituasjoner som er krevende. Flere kan vitne om at de er kommet til tro. Det kan være fint med storskjerm av flere grunner, men den kan aldri erstatte salmeboken! Jeg har en drøm om at vi kunne bli like flinke som svenskene, som har klart å lage en felles sangbok for alle frimenighetene. Den er laget slik at første delen er felles for alle, og så har den et tillegg for hvert av de kirkesamfunnene som står bak den, og som er sanger som brukes spesielt i den tradisjonen. Tenk så praktisk! For det første så synger vi alle de samme sangene med samme ordlyd (!), og så tar vi vare på sanger som er spesielle for den enkelte kirkefamilie. Hvilket forlag tar på seg den oppgaven?
På bildet ser vi Terry Graber som viser frem de to salmebøkene som selger så fra i USA.
Det er først og fremst de konservative mennonitene som kjøper dem, men det er ikke alene om det. Også kristne fra andre kirkesamfunn kjøper dem - og bruker dem.
Jeg synes dette er gledelig. Salmeboken er god å ha. Tenk hvilke skatter som finnes i den, og vi har mange eksempler på at mennesker som har lært salmevers som små barn, finner dem frem igjen når de blir voksne og står i livsituasjoner som er krevende. Flere kan vitne om at de er kommet til tro. Det kan være fint med storskjerm av flere grunner, men den kan aldri erstatte salmeboken! Jeg har en drøm om at vi kunne bli like flinke som svenskene, som har klart å lage en felles sangbok for alle frimenighetene. Den er laget slik at første delen er felles for alle, og så har den et tillegg for hvert av de kirkesamfunnene som står bak den, og som er sanger som brukes spesielt i den tradisjonen. Tenk så praktisk! For det første så synger vi alle de samme sangene med samme ordlyd (!), og så tar vi vare på sanger som er spesielle for den enkelte kirkefamilie. Hvilket forlag tar på seg den oppgaven?
På bildet ser vi Terry Graber som viser frem de to salmebøkene som selger så fra i USA.
'Synderens bønn' et bibelsk uttrykk for omvendelse og tro
Hele 80 prosent av delegatene til Sørstatsbaptistenes årskongress, stemte for en resolusjon med følgende ordlyd:
'Omvendelse fra synd og personlig tro på Herren Jesus Kristus er nødvendig for frelse'.
Resolusjonen siterer Rom 10,13: 'Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst', og bekrefter at 'omvendelse og tro innebærer at man roper om nåde og kaller på Herren', mer kjent som 'synderens bønn', som 'et bibelsk uttrykk for omvendelse og tro'.
For oss som lever i Norge, uten særlig påvirkning av calvinismen, høres det opplagt ut at det forholder seg slik som beskrevet i denne resolusjonen, men slik er det ikke i USA.
'Synderens bønn' - best kjent her i Norge som 'å invitere Jesus inn i sitt hjerte' er første steg i livet med Jesus. Etter å ha tatt dette avgjørende steget, skal man så leve med Jesus og bli bevart i troen.
Initiativet til resolusjonen kom fra pastor Eric Hankins, pastor i First Baptist Church in Oxford, Mississippi, og bakgrunnen er en økt bekymring for innflytelsen fra en gruppe ny-calvinister. Hankins er medforfatter til et dokument som ble signert av flere av de tidligere presidentene for Sørstatsbaptistene, som tar et klart standpunkt mot det calvinistiske synet på utvelgelsen. I dokumentet 'Statement of the Traditional Southern Baptist Understanding of God's Plan of Salvation', understrekes det at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst og at evangeliets gode nyheter er at Gud har laget en vei til frelse gjennom Jesu liv, død og oppstandelse for alle mennesker. Ny-calvinistene hevder at Gud på forhånd har bestemt hvem som skal bli frelst, og hvem som skal gå fortapt.
'Omvendelse fra synd og personlig tro på Herren Jesus Kristus er nødvendig for frelse'.
Resolusjonen siterer Rom 10,13: 'Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst', og bekrefter at 'omvendelse og tro innebærer at man roper om nåde og kaller på Herren', mer kjent som 'synderens bønn', som 'et bibelsk uttrykk for omvendelse og tro'.
For oss som lever i Norge, uten særlig påvirkning av calvinismen, høres det opplagt ut at det forholder seg slik som beskrevet i denne resolusjonen, men slik er det ikke i USA.
'Synderens bønn' - best kjent her i Norge som 'å invitere Jesus inn i sitt hjerte' er første steg i livet med Jesus. Etter å ha tatt dette avgjørende steget, skal man så leve med Jesus og bli bevart i troen.
Initiativet til resolusjonen kom fra pastor Eric Hankins, pastor i First Baptist Church in Oxford, Mississippi, og bakgrunnen er en økt bekymring for innflytelsen fra en gruppe ny-calvinister. Hankins er medforfatter til et dokument som ble signert av flere av de tidligere presidentene for Sørstatsbaptistene, som tar et klart standpunkt mot det calvinistiske synet på utvelgelsen. I dokumentet 'Statement of the Traditional Southern Baptist Understanding of God's Plan of Salvation', understrekes det at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst og at evangeliets gode nyheter er at Gud har laget en vei til frelse gjennom Jesu liv, død og oppstandelse for alle mennesker. Ny-calvinistene hevder at Gud på forhånd har bestemt hvem som skal bli frelst, og hvem som skal gå fortapt.
Jesu ord til syv lokale menigheter i den første kristne tid, del 1
I en ny serie skal vi se nærmere på de personlige og profetiske ordene Jesus gir til syv navngitte lokalmenigheter i Lille-Asia. Mens evangeliene portretterer hva Jesus sa og gjorde mens Han vandret på jord, er de ordene Han gir til disse syv menighetene, gitt fra Hans posisjon som Allherskeren, som sitter ved Faderens høyre hånd i himmelen. Disse ordene er talt etter Hans himmelfart. Dette er i første rekke notater jeg selv har gjort i forbindelse med egne bibelstudier, og er ikke ment å være en utdypende tekstgjennomgang. Jeg håper disse notatene kan være til hjelp for andre. De syv brevene er, med få unntak ordnet etter følgende mønster:
1) En beskrivelse av Kristus, utledet av det synet Johannes har av Kristus, slik det gjengis i det første kapitlet i Åpenbaringen.
2) En henstilling til forsamlingen
3) En irettesettelse for åndelig utilstrekkelighet
4) Et korrektivt for det som er galt
5) Et løfte til dem som seirer
De syv menighetene er de lokale menighetene i 'Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea'. (Åp 1,11)
Fem av de syv får beskjed om å omvende seg! Det er noe å reflektere over i en tid som vår, hvor enkelte forkynnere mener at kristne ikke lenger trenger å omvende seg. Det budskapet Jesus gir til disse fem menighetene handler altså om det motsatte av dagens populær-forkynnelse! For en kristen er det alltid tid for omvendelse! Og Guds ord sier klart og tydelig:
I sitt syn får apostelen Johannes se 'sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn ..' (12) Han får så forklaring på hva disse syv lysestakene representerer: 'de sju lysestakene er de sju menighetene' (v.20)
De syv lokale menigheter beskrives altså som lysestaker. Dette sier mye om den posisjon som menigheten skal ha på det lokale sted hvor den er plantet. I Bergprekenen sier Jesus: 'Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!' (Matt 5,14-16)
I 1.Tim 3,15 beskrives menigheten på denne måten:
(fortsettes)
1) En beskrivelse av Kristus, utledet av det synet Johannes har av Kristus, slik det gjengis i det første kapitlet i Åpenbaringen.
2) En henstilling til forsamlingen
3) En irettesettelse for åndelig utilstrekkelighet
4) Et korrektivt for det som er galt
5) Et løfte til dem som seirer
De syv menighetene er de lokale menighetene i 'Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea'. (Åp 1,11)
Fem av de syv får beskjed om å omvende seg! Det er noe å reflektere over i en tid som vår, hvor enkelte forkynnere mener at kristne ikke lenger trenger å omvende seg. Det budskapet Jesus gir til disse fem menighetene handler altså om det motsatte av dagens populær-forkynnelse! For en kristen er det alltid tid for omvendelse! Og Guds ord sier klart og tydelig:
'Men nåden han gir, er større: Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde'. (Jak 4,6)Lysestaker av gull
I sitt syn får apostelen Johannes se 'sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn ..' (12) Han får så forklaring på hva disse syv lysestakene representerer: 'de sju lysestakene er de sju menighetene' (v.20)
De syv lokale menigheter beskrives altså som lysestaker. Dette sier mye om den posisjon som menigheten skal ha på det lokale sted hvor den er plantet. I Bergprekenen sier Jesus: 'Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!' (Matt 5,14-16)
I 1.Tim 3,15 beskrives menigheten på denne måten:
'den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll'.Lys handler om åpenbaring. Det menigheten skal åpenbare er Kristus: 'I ham, var liv, og livet var menneskenes lys'. (Joh 1,4)
(fortsettes)
søndag, juni 24, 2012
Han skygget ikke for Jesus - men pekte på Guds Lam
Sakthansdagen er til minne om den hellige Johannes døperen! Den siste i rekken av profetene i Den gamle pakt, og han som var forløperen for Kristus. Han ble, som alle Guds profeter, fostret i ødemarkens stillhet. Profetenes tause år er flere enn de årene de trer frem på offentlighetens scene. Deres budskap er født i stillheten, avsondretheten og omgangen med Gud.
Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.
Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.
Frikirkelige vender seg til katolikkene - katolikkene til frikirkene
Det pågår en interessant debatt her hjemme om hvorfor kristne fra frikirkelige menigheter søker seg til historiske kirker, som f.eks Den romersk-katolske. Flere har påpekt to faktorer: overfladiskheten, som blant annet gir seg utslag i manglende gudsfrykt, og frafall fra bibelske sannheter på en rekke områder, blant annet når det gjelder ekteskapet. Det er ikke til å komme bort fra at kristne innen en rekke frikirkelige sammenhenger forlater sin ektefelle til fordel for en annen. Mange er også lei av en kristen tro som blir mer og mer lik verden, og hvor det gjelder å være kul kristen. Det er et interessant trekk ved debatten som pågår om disse spørsmålene i Norge og Sverige: flere av aktørene som uttaler seg i sterkt kritiske ordelag mot Den romersk-katolske kirke, og sier selv at de er opptatt av 'Sola Scriptura' og 'bibelsk kristen tro' enten er skilt, lever som samboere og mange av dem er ikke medlem av noen menighet. De sitter på gjerdet og har sterke meninger om hva andre gjør. At de selv ikke lever i samsvar med Guds ord med sine liv, fratar dem ikke retten til å mene at andre tar feil!
I Latin-Amerika er det omvendt! Der vender katolikkene seg fra Den romersk-katolske kirkene og vender seg til de pentakostale. Pave Benedict XVI (bildet) møtte torsdag en delegasjon katolske biskoper fra Colombia. Overfor dem uttaler paven at han mener at årsaken til at katolikker i stort antall forlater Den romersk-katolske kirken i Latin-Amerika skyldes at de mangler iver, glede og fellesskap i denne kirken, ikke av teologiske årsaker. Han maner katolikker til å ta sin tro mer på alvor og revitalisere sin tro.
Vi står altså overfor to virkelighetsbeskrivelser: Medlemmer av frikirker i Norden og Europa forlater sine sammenhenger til fordel for historiske kirker, som Den romersk-katolske og Den ortodokse, mens medlemmer av Den romersk katolske kirke på den sørlige halvkulen dras til pentekostale sammenhenger.
Det er nok mange forklaringer på dette. Latin-amerikansk katolisisme er blant annet blandet opp med mye folketro, mens den her i Vesten fremstår mer intelektuell og tiltrekkes av 'tenkende mennesker'. Frikirkeligheten her i nord fremstår som stadig mer utprøvende, både i form og teologisk innhold. Man går fra den ene ytterlighet til den andre, stadig mye ting som skal prøves ut, og stadige skifter som virker trettende på mange. Dessuten er man ikke lenger så opptatt av lærespørsmål. Så lenge ting føles rett, er det rett. Mange går lei. De lengter etter noe som er fast, tydelig og levende.
Uansett syn i denne saken: Det vi trenger er en gjennomgripende himmelsendt vekkelse! Som fører til omvendelse, syndsbekjennelse og en ny overgivelse til radikal etterfølgelse av Jesus!
I Latin-Amerika er det omvendt! Der vender katolikkene seg fra Den romersk-katolske kirkene og vender seg til de pentakostale. Pave Benedict XVI (bildet) møtte torsdag en delegasjon katolske biskoper fra Colombia. Overfor dem uttaler paven at han mener at årsaken til at katolikker i stort antall forlater Den romersk-katolske kirken i Latin-Amerika skyldes at de mangler iver, glede og fellesskap i denne kirken, ikke av teologiske årsaker. Han maner katolikker til å ta sin tro mer på alvor og revitalisere sin tro.
Vi står altså overfor to virkelighetsbeskrivelser: Medlemmer av frikirker i Norden og Europa forlater sine sammenhenger til fordel for historiske kirker, som Den romersk-katolske og Den ortodokse, mens medlemmer av Den romersk katolske kirke på den sørlige halvkulen dras til pentekostale sammenhenger.
Det er nok mange forklaringer på dette. Latin-amerikansk katolisisme er blant annet blandet opp med mye folketro, mens den her i Vesten fremstår mer intelektuell og tiltrekkes av 'tenkende mennesker'. Frikirkeligheten her i nord fremstår som stadig mer utprøvende, både i form og teologisk innhold. Man går fra den ene ytterlighet til den andre, stadig mye ting som skal prøves ut, og stadige skifter som virker trettende på mange. Dessuten er man ikke lenger så opptatt av lærespørsmål. Så lenge ting føles rett, er det rett. Mange går lei. De lengter etter noe som er fast, tydelig og levende.
Uansett syn i denne saken: Det vi trenger er en gjennomgripende himmelsendt vekkelse! Som fører til omvendelse, syndsbekjennelse og en ny overgivelse til radikal etterfølgelse av Jesus!
En bedende menighet i hjembyen
I byen hvor jeg bor finnes det en menighet som jeg gjennom årenes løp har lært å sette stor pris på, nemlig Filadelfia, Gjøviks pinsemenighet. Våren 1972 bestemte jeg meg for å følge Jesus, og en av de som hjalp meg de første månedene på troens vei, var en misjonær som var utsendt av denne menigheten. Han het Ivar Aas, og var den gangen hjemme fra misjonsmarken, som var Bolivia for hans, og kona Livs, vedkommende. Han fortalte meg hvordan jeg burde avsette tid til å be, og lese Guds ord.
Ung og ivrig som var drev jeg med gateevangelisering hver lørdag. Kjell Haltorp, som den gang var hjelpeforstander i Filadelfia Oslo, kom ofte opp for å inspirere oss til å vinne mennesker for Gud - og for å be. Gjennom Kjell Haltorp fikk jeg smaken på det å be, og ble en ivrig disippel av Kjell, så mye at jeg gikk under navnet 'Mini-Haltorp'! Det var en ære.
Når jeg i min iver skrev et av mine første leserbrev i lokalavisen, og utfordret byens kristne til å faste, var det daværende forstander i Filadelfia, Per Ruud, som gikk offentlig ut og støttet den unge kristne gutten. Forøvrig den eneste som gjorde det. Det gjorde inntrykk.
Det var i denne menigheten jeg skulle få en venn, som ble som en åndelig far for meg. Ole Petter Bekkelund het han. I mange år kom jeg hjem til ham for å samtale, og for å be. Han skulle bli meg til stor åndelig hjelp.
Filadelfia Gjøvik er en bedende menighet. Faktisk bes det her i menighetens lokaler hver eneste dag, til bestemte tider. Byens befolkning blir løftet fram for Gud, man ber om vekkelse og fornyelse, og i denne menigheten har mange gjennom årenes løp fått møte Gud. Mange av dem har jeg kjent personlig, og mange av dem er nå hjemme hos Gud. Jeg takker Gud for den rike åndelige arven som denne menigheten representerer. Dette er en av Norges vekkelsesmenigeter.
De siste årene har jeg hatt privilegiet av å gjenoppta kontakten med denne menigheten. Ikke minst gjennom nåværende forstander, Egil Glemmestad, som er blitt en av mine beste venner. En mann med et stort hjerte for de små i samfunnet, de marginaliserte. Jeg har hatt gleden av å lytte til hans grundige bibelundervisning, både i forbindelse med søndagens gudstjenester, som jeg av og til har hatt anledning til å delta på, og i midtuke-møtet. Denne menigheten er en av de få som fortsatt samles midt i uken til bibelstudier! Det takker jeg Gud for. Det er ikke mange av dem igjen her i landet. Slikt har vi jo ikke tid til lenger, så travelt som vi har det.
En annen person jeg har lært å sette stor pris på gjennom årenes løp, er en menighetens Afrika-misjonær, Marie Onsrud. Det har vært gripende å høre om hvordan Gud har fått bruke henne i både Zaire og Niger.
Denne søndagen har jeg tenkt meg på misjonsgudstjeneste i denne menigheten. Den er stadig i mine bønner. Mange av dem som går her er høyt oppe i alderen, men trofaste er de, mot Gud og mot den lokale forsamlingen. Jeg ber om at menigheten skal få oppleve en ny besøkelsestid. Jeg tror den har det beste foran seg, og jeg takker Gud for hva den har fått bety i mitt liv. Ikke minst den inspirasjonen den har vært når det gjelder å be.
Ung og ivrig som var drev jeg med gateevangelisering hver lørdag. Kjell Haltorp, som den gang var hjelpeforstander i Filadelfia Oslo, kom ofte opp for å inspirere oss til å vinne mennesker for Gud - og for å be. Gjennom Kjell Haltorp fikk jeg smaken på det å be, og ble en ivrig disippel av Kjell, så mye at jeg gikk under navnet 'Mini-Haltorp'! Det var en ære.
Når jeg i min iver skrev et av mine første leserbrev i lokalavisen, og utfordret byens kristne til å faste, var det daværende forstander i Filadelfia, Per Ruud, som gikk offentlig ut og støttet den unge kristne gutten. Forøvrig den eneste som gjorde det. Det gjorde inntrykk.
Det var i denne menigheten jeg skulle få en venn, som ble som en åndelig far for meg. Ole Petter Bekkelund het han. I mange år kom jeg hjem til ham for å samtale, og for å be. Han skulle bli meg til stor åndelig hjelp.
Filadelfia Gjøvik er en bedende menighet. Faktisk bes det her i menighetens lokaler hver eneste dag, til bestemte tider. Byens befolkning blir løftet fram for Gud, man ber om vekkelse og fornyelse, og i denne menigheten har mange gjennom årenes løp fått møte Gud. Mange av dem har jeg kjent personlig, og mange av dem er nå hjemme hos Gud. Jeg takker Gud for den rike åndelige arven som denne menigheten representerer. Dette er en av Norges vekkelsesmenigeter.
De siste årene har jeg hatt privilegiet av å gjenoppta kontakten med denne menigheten. Ikke minst gjennom nåværende forstander, Egil Glemmestad, som er blitt en av mine beste venner. En mann med et stort hjerte for de små i samfunnet, de marginaliserte. Jeg har hatt gleden av å lytte til hans grundige bibelundervisning, både i forbindelse med søndagens gudstjenester, som jeg av og til har hatt anledning til å delta på, og i midtuke-møtet. Denne menigheten er en av de få som fortsatt samles midt i uken til bibelstudier! Det takker jeg Gud for. Det er ikke mange av dem igjen her i landet. Slikt har vi jo ikke tid til lenger, så travelt som vi har det.
En annen person jeg har lært å sette stor pris på gjennom årenes løp, er en menighetens Afrika-misjonær, Marie Onsrud. Det har vært gripende å høre om hvordan Gud har fått bruke henne i både Zaire og Niger.
Denne søndagen har jeg tenkt meg på misjonsgudstjeneste i denne menigheten. Den er stadig i mine bønner. Mange av dem som går her er høyt oppe i alderen, men trofaste er de, mot Gud og mot den lokale forsamlingen. Jeg ber om at menigheten skal få oppleve en ny besøkelsestid. Jeg tror den har det beste foran seg, og jeg takker Gud for hva den har fått bety i mitt liv. Ikke minst den inspirasjonen den har vært når det gjelder å be.
Læregrunnlaget for Times Square Church - menigheten som ble grunnlagt av David Wilkerson, del 1
David Wilkerson grunnla Times Square Chuch i New York (bildet) i 1987. I denne arikkelserien presenterer jeg menighetens læregrunnlag, en menighet som på mange måter er et forbilde for mange av oss, hva grundig og sann bibelundervisning angår:
1. Bibelen er inspirert og det inspirerte og eneste ufeilbarlige Guds ord.
2. Det er en sann Gud, evig eksisternede i tre personer: Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud Den Hellige Ånd.
3. Vi tror på vår Herre Jesu Kristi guddommelighet, Hans jomfrufødsel, Hans syndfrie liv, på Hans mirakler, på Hans stedfortredende og forsonende død, på Hans legemlige oppstandelse, på Hans himmelferd, hvor Han nå sitter ved Faderens høyre hånd, på Hans personlige, fremtidige gjenkomst til jorden i kraft og herlighet for å regjere i tusen år.
4. Vi tror på det velsignede håp, Kristi snarlige gjenkomst for de overvinnende troende.
5. Vi tror på syndefallet og dets følger og at den eneste måten å bli renset for sin synd er gjennom omvendelse og tro på Kristi forløsende blod.
6. Vi tror at gjenfødelse ved Den Hellige Ånd er absolutt nødvendig for personlig frelse.
(fortsettelse)
1. Bibelen er inspirert og det inspirerte og eneste ufeilbarlige Guds ord.
2. Det er en sann Gud, evig eksisternede i tre personer: Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud Den Hellige Ånd.
3. Vi tror på vår Herre Jesu Kristi guddommelighet, Hans jomfrufødsel, Hans syndfrie liv, på Hans mirakler, på Hans stedfortredende og forsonende død, på Hans legemlige oppstandelse, på Hans himmelferd, hvor Han nå sitter ved Faderens høyre hånd, på Hans personlige, fremtidige gjenkomst til jorden i kraft og herlighet for å regjere i tusen år.
4. Vi tror på det velsignede håp, Kristi snarlige gjenkomst for de overvinnende troende.
5. Vi tror på syndefallet og dets følger og at den eneste måten å bli renset for sin synd er gjennom omvendelse og tro på Kristi forløsende blod.
6. Vi tror at gjenfødelse ved Den Hellige Ånd er absolutt nødvendig for personlig frelse.
(fortsettelse)
lørdag, juni 23, 2012
Når Gud leger et sønderbrutt ekteskap
Jeg tar ikke stilling til sider av Benny Hinns teologi som er omdiskutert, men jeg fryder meg over at Herren har gjenopprettet ekteskapet mellom Suzanne og Benny Hinn.
Etter år med ekteskapsproblemer skilte de to lag i 2010. Benny Hinn har selv innrømmet at tjenesten han har stått i med store kampanjer verden over, har vært en medvirkende årsak. De to har fått liten tid sammen. At Benny Hinn har vært så mye på reisefot, er også en av årsakene til at hans kone begynte å misbruke reseptbelagte piller. Det skriver paret åpent om på nettsiden til Benny Hinn Minstries.
Nå skal ekteparet gå i samlivsterapi og samtaler, ledet av den svært anerkjente og respekterte pastoren, Jack Hayford. Han har påtatt seg ansvaret med å følge opp de to, og ekteparet har sagt seg villige til å underordne seg hans råd.
Det står djup respekt av at ekteparet Hinn er så åpne med sine samlivsproblemer. Begge snakker åpent om sine følelsesmessige sår, og at Gud er i ferd med å lege dem og gjenopprette deres forhold. Planen er nå å gifte seg på nytt.
Mange ekteskap i dag går i oppløsning, men Gud kan lege sønderbrutte ekteskap! Det vil nok være til stor oppmuntring for mange at Suzanne og Benny Hinn har funnet inn til hverandre igjen, og at Gud gjenreiser deres ekteskap. Nå vil ekteparet gjerne være med på å be for at andres ekteskap skal helbredes.
Det er også sterkt å oppleve at en Herrens tjener ydmyker seg slik som Benny Hinn gjør, og det offentlig. Kanskje det kan hjelpe oss alle til å være mer åpne med egne liv, og se våre egne svakheter?
Skilsmissen til Suzanne og Benny Hinn reiser også noen fundamentale spørsmål om de høye kostnadene ved tjenesten i Guds rike, når ekteskap går over styr fordi man setter tjenesten høyere enn ektefellen. Når de to nå satser på hverandre igjen understreker de samtidig det gudgitte kallet som ekteskapet representerer.
Etter år med ekteskapsproblemer skilte de to lag i 2010. Benny Hinn har selv innrømmet at tjenesten han har stått i med store kampanjer verden over, har vært en medvirkende årsak. De to har fått liten tid sammen. At Benny Hinn har vært så mye på reisefot, er også en av årsakene til at hans kone begynte å misbruke reseptbelagte piller. Det skriver paret åpent om på nettsiden til Benny Hinn Minstries.
Nå skal ekteparet gå i samlivsterapi og samtaler, ledet av den svært anerkjente og respekterte pastoren, Jack Hayford. Han har påtatt seg ansvaret med å følge opp de to, og ekteparet har sagt seg villige til å underordne seg hans råd.
Det står djup respekt av at ekteparet Hinn er så åpne med sine samlivsproblemer. Begge snakker åpent om sine følelsesmessige sår, og at Gud er i ferd med å lege dem og gjenopprette deres forhold. Planen er nå å gifte seg på nytt.
Mange ekteskap i dag går i oppløsning, men Gud kan lege sønderbrutte ekteskap! Det vil nok være til stor oppmuntring for mange at Suzanne og Benny Hinn har funnet inn til hverandre igjen, og at Gud gjenreiser deres ekteskap. Nå vil ekteparet gjerne være med på å be for at andres ekteskap skal helbredes.
Det er også sterkt å oppleve at en Herrens tjener ydmyker seg slik som Benny Hinn gjør, og det offentlig. Kanskje det kan hjelpe oss alle til å være mer åpne med egne liv, og se våre egne svakheter?
Skilsmissen til Suzanne og Benny Hinn reiser også noen fundamentale spørsmål om de høye kostnadene ved tjenesten i Guds rike, når ekteskap går over styr fordi man setter tjenesten høyere enn ektefellen. Når de to nå satser på hverandre igjen understreker de samtidig det gudgitte kallet som ekteskapet representerer.
National Geographic med forvrengt virkelighetsbeskrivelse av Hutterianerne
National Geographic er vanligvis til å stole på. Men når de skulle lage film om hutterianerne i USA gikk det fullstendig galt. Serien "American Colony: Meet the Hutterites", gir på ingen måte noe representativt bilde av denne anabaptistiske gruppen, og serien fremsetter også en rekke feilaktige påstander om dem. Jeg forstår godt at mange tilsynsmenn for hutterianerne nå reagerer kraftig. National Geographic ville opprinnelig lage en dokumentar, men har endt opp med å 'lage virkeligheten' de har ønsket å skape den. Det bor 50.000 huterianere i USA og de føler seg tråkket på.
Serien er laget i King Ranch Colony in Montana, en av i alt 500 hutterie-kolonier i USA. Den består av i alt 59 mennesker, flesteparten av dem er i slekt.
Hva er det som blir så feil med dette portrettet av hutterianerne:
* Den viser hutterianere som går på jakt med våpen. Det ville aldri noen hutterianere å ha gjort. De er pasifister.
* Det brukes et språk som er stygt og uten respekt for de eldste. Det er svært lite typisk for hutterianere, som er svært nøye på hvilke ord de bruker og som har djup respekt for de som er valgt som deres ledere.
* Filmen viser et menighetsmøte. Dette er laget til og ikke ekte. Det er holdt på et kjøkken, og ikke i menighetslokalet, noe som aldri ville ha skjedd i virkeligheten. Det viser at de som har laget filmen ikke kjenner til hvordan hutterianerne lever. Det er heller ingen eldste til stede. Det er det alltid når hutterianerne møtes. Sakene som tas opp ville aldri vært tatt opp på et menighetsmøte i virkeligheten.
* I den siste episoden vises et bryllup i Canada. Vigselen er er noe filmteamet har skapt, i følge det King Ranch Colony opplyser.
Det er belagelig at National Geographic har laget denne filmserien med dette innholdet. Om den kommer til å bli vist på TV her i Norge via kabelnettverkene vi har her, vet jeg ikke. Men vær obs på at dette ikke er en god vinkling på det som kunne ha vært et spennende innsyn i en hutterie-koloni. Jeg har lært å kjenne disse menneskene som noen av de mest gudfryktige og ordentlige menneskene jeg vet om.
Bildet er fra filmen om hutterianerne laget av National Geographic.
Betjent av engler hver søndag
Bloggen Monastisk er i dag oppdatert med en artikkel om Hl.Onouphrios, som levde som eneboer i den egyptiske ørken i 70. Hver søndag kom det engler med nattverdelementene til ham, slik at han kunne feire Herrens måltid. Se
http://www.monastisk.blogspot.com for mer
http://www.monastisk.blogspot.com for mer
Politiet vil ikke lenger ha noe av at prester ber i Jesu navn
Prester som tjener som kapellaner for politiet i Charlotte-Mecklenburg i North Carolina i USA, har fått beskjed om at de ikke lenger får lov til å be i Jesu navn ved offentlige tilstellninger.
I årevis har prester blitt brukt av politiavdelingen i Charlotte-Mecklenburg, ikke bare for å bistå politimenn, ofre for kriminelle handlinger og deres familier, men også for å be ved offentlige arrangementer.
Terry Sartain, senior-pastor i Horizon Christian Fellowship, som har arbeidet som frivillig politi-kapellan, i mange år, takket nei til å delta på et offentlig arrangement til støtte for politiet, etter at han fikk klar beskjed om at han ikke lenger fikk avslutte bønnen om velsignelse i Jesu navn. Avgjørelsen om å nekte prestene å be i Jesu navn ble tatt av politiledelsen for en drøy måned siden, av hensyn til de mange politmennene som ikke har noen kristen bekjennelse.
I årevis har prester blitt brukt av politiavdelingen i Charlotte-Mecklenburg, ikke bare for å bistå politimenn, ofre for kriminelle handlinger og deres familier, men også for å be ved offentlige arrangementer.
Terry Sartain, senior-pastor i Horizon Christian Fellowship, som har arbeidet som frivillig politi-kapellan, i mange år, takket nei til å delta på et offentlig arrangement til støtte for politiet, etter at han fikk klar beskjed om at han ikke lenger fikk avslutte bønnen om velsignelse i Jesu navn. Avgjørelsen om å nekte prestene å be i Jesu navn ble tatt av politiledelsen for en drøy måned siden, av hensyn til de mange politmennene som ikke har noen kristen bekjennelse.
Å sitere Guds ord skuende ut over Det egeriske hav
Jeg leser fortsatt historien om Porphyrios av Athos, og er fortsatt like fascinert! Det er så interessant å lese om den unge grekerens møte med den hellige øya, med den vakre naturen, og om hans nære Gudsrelasjon. Det er ikke vanskelig å forestille seg det han skildrer her:
'En dag sendte mine veiledere meg ut for å hente jorden til skitaen. Da jeg hadde gått et stykke av veien til Hl.Niphons kirke, og som sedvanlig gikk og gjentok ordene fra Johannesevangeliet, mens jeg lot blikket gli over det Egeriske hav, som strakte seg ut i den uendelige horisont, stanset jeg et øyeblikk ved en klippe, åndet inn duften av Timian, og så begynte jeg å si teksten høyt, henrykket av naturens storhet. Jeg strakte min hånd ut og holdt en preken. Ja, jeg forsikrer dere om at det var slik. Jeg la sekken som jeg skulle hente jord i fra meg og ble stående på klippen, strakte min hånd ut og sa med høy røst:
'Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt'. (Joh 3,19-20)
Jeg siterte hele skriftavsnittet. Og hvem henvendte jeg meg til? Til den tomme luft, til havet, til hele den vide verden. Uten tilhørere stod jeg der og preket, midt i ødemarken'.
Bildet er fra Petersklippen på Athos, hvor man kan skue ut over det vakre Egeriske hav.
'En dag sendte mine veiledere meg ut for å hente jorden til skitaen. Da jeg hadde gått et stykke av veien til Hl.Niphons kirke, og som sedvanlig gikk og gjentok ordene fra Johannesevangeliet, mens jeg lot blikket gli over det Egeriske hav, som strakte seg ut i den uendelige horisont, stanset jeg et øyeblikk ved en klippe, åndet inn duften av Timian, og så begynte jeg å si teksten høyt, henrykket av naturens storhet. Jeg strakte min hånd ut og holdt en preken. Ja, jeg forsikrer dere om at det var slik. Jeg la sekken som jeg skulle hente jord i fra meg og ble stående på klippen, strakte min hånd ut og sa med høy røst:
'Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt'. (Joh 3,19-20)
Jeg siterte hele skriftavsnittet. Og hvem henvendte jeg meg til? Til den tomme luft, til havet, til hele den vide verden. Uten tilhørere stod jeg der og preket, midt i ødemarken'.
Bildet er fra Petersklippen på Athos, hvor man kan skue ut over det vakre Egeriske hav.
fredag, juni 22, 2012
Dette er hva Shane Claiborne lærer og lever, del 3
Her er tredje og siste del i serien som omhandler den trosbekjennelsen som kommuniteten The Simple Way lever etter:
Rettferd
Vi erkjenner med sorg verdens sønderbrutthet på det personlige, nasjonale og internasjonale nivå, og vi søker rettferd, forsoning og forvandling på alle områder av livet. I disse politiske, økonomiske, religiøse nedgangstider, er rettferdighet nødvendig for å bringe håp, visdom og nåde. Vi erkjenner også at fattigdommens og undertrykkelsens ondskap eksiterer på to nivåer: det individuelle og det strukturelle, og vi arbeider for rettferdighet på begge omådene.
Behov
Vi tror at det er nok! De som har mye kan dele med de fattige, hvis han eller hun som samler mye ikke vil samle for mye (2.Kor 8,13-15) Vi tror at Guds rike er fri for fattigdom og undertrykkelse. Vi slutter oss til og forsøker å leve ut Jesu bønn: 'La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen'. Vi tror at det begynner nå, med Jesu etterfølgere, og fortsetter gjennom evigheten.
Fellesskap
Vi tror at menneskeheten er skapt for fellesskap. Gud er fellesskap, en treenighet, en pluralitet av enhet. Og vi er skapt i det bildet. Jesus modellerte dette fellesskapet med sine disipler, mens Han levde sammen med dem og sendte dem ut og lærte dem hvordan de skulle leve. Vi ønsker å vende tilbake til det fellesskapet vi ser i Apg 2,42-47 og 4,32-35. Vi tror at i denne type fellesskap, skjer det forsoning. Gud etablerer et nytt fellesskap, et nytt kongerike.
Kjærlighet
Vi anerkjenner kjærlighetens mysterium. Det endelige mål med vår tjeneste er å elske - elske Gud og mennesker. Dette er det største bud, som kroppsliggjør Guds lov. All synd stammer fra at vi ikke elsker Gud eller mennesker. Vi anerkjenner også at ren kjærlighet er Gud. Den største kjærligheten handling er å introdusere andre for kjærlighet, slik den kommer til uttrykk i personen Jesus.
Rettferd
Vi erkjenner med sorg verdens sønderbrutthet på det personlige, nasjonale og internasjonale nivå, og vi søker rettferd, forsoning og forvandling på alle områder av livet. I disse politiske, økonomiske, religiøse nedgangstider, er rettferdighet nødvendig for å bringe håp, visdom og nåde. Vi erkjenner også at fattigdommens og undertrykkelsens ondskap eksiterer på to nivåer: det individuelle og det strukturelle, og vi arbeider for rettferdighet på begge omådene.
Behov
Vi tror at det er nok! De som har mye kan dele med de fattige, hvis han eller hun som samler mye ikke vil samle for mye (2.Kor 8,13-15) Vi tror at Guds rike er fri for fattigdom og undertrykkelse. Vi slutter oss til og forsøker å leve ut Jesu bønn: 'La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen'. Vi tror at det begynner nå, med Jesu etterfølgere, og fortsetter gjennom evigheten.
Fellesskap
Vi tror at menneskeheten er skapt for fellesskap. Gud er fellesskap, en treenighet, en pluralitet av enhet. Og vi er skapt i det bildet. Jesus modellerte dette fellesskapet med sine disipler, mens Han levde sammen med dem og sendte dem ut og lærte dem hvordan de skulle leve. Vi ønsker å vende tilbake til det fellesskapet vi ser i Apg 2,42-47 og 4,32-35. Vi tror at i denne type fellesskap, skjer det forsoning. Gud etablerer et nytt fellesskap, et nytt kongerike.
Kjærlighet
Vi anerkjenner kjærlighetens mysterium. Det endelige mål med vår tjeneste er å elske - elske Gud og mennesker. Dette er det største bud, som kroppsliggjør Guds lov. All synd stammer fra at vi ikke elsker Gud eller mennesker. Vi anerkjenner også at ren kjærlighet er Gud. Den største kjærligheten handling er å introdusere andre for kjærlighet, slik den kommer til uttrykk i personen Jesus.
Ditt hjerte er Guds speil
I dag vil jeg gjerne få dele noen ord av Wilfrid Stinissen med bloggens lesere, som har betydd mye for meg:
Å se Gud trenger ikke ha noe å gjøre med visjoner eller oppsiktsvekkene nådegaver. Det kan være en enkel og stille bevissthet om Guds nærvær, om at Han er virkelig. Det kan være en urokkelig tillit til Ham som gir deg en fast grunn å stå på. Å se Gud kan også være en innsikt og en forsikring om at hele livet ditt hviler i Guds hender og at alt som skjer, er et budskap fra Ham. Eller det kan være en djup innsikt i menneskets lengsel etter uendelig kjærlighet, og en djup overbevisning om at det bare er Gud som kan oppfylle denne lengselen.
De renhjertede kan se Gud allerede i dette livet, siden Hans rike allerede er iblant oss. Gud vil speile seg selv i ditt hjerte. Men hvis speilet er fullt av flekker og skitt, kan det ikke gjengi Guds bilde. Da er det ikke Guds feil at du ikke ser Ham.
Hvis du vil se og oppleve Gud, skal du la hjertet ditt få bli det var ment å være fra begynnelsen av: et klart og rent speil for Ham som er kjærlighet og som elsker alt som er.
For at hjertet ditt skal bli slik det opprinnelig var, er det første skritttet å oppdage og erkjenne at du er en avgrunn som roper etter Guds uendelighet, og deretter må du tømme hjertet for alle de surrogater du har forsøkt å fylle det med.
Å se Gud trenger ikke ha noe å gjøre med visjoner eller oppsiktsvekkene nådegaver. Det kan være en enkel og stille bevissthet om Guds nærvær, om at Han er virkelig. Det kan være en urokkelig tillit til Ham som gir deg en fast grunn å stå på. Å se Gud kan også være en innsikt og en forsikring om at hele livet ditt hviler i Guds hender og at alt som skjer, er et budskap fra Ham. Eller det kan være en djup innsikt i menneskets lengsel etter uendelig kjærlighet, og en djup overbevisning om at det bare er Gud som kan oppfylle denne lengselen.
De renhjertede kan se Gud allerede i dette livet, siden Hans rike allerede er iblant oss. Gud vil speile seg selv i ditt hjerte. Men hvis speilet er fullt av flekker og skitt, kan det ikke gjengi Guds bilde. Da er det ikke Guds feil at du ikke ser Ham.
Hvis du vil se og oppleve Gud, skal du la hjertet ditt få bli det var ment å være fra begynnelsen av: et klart og rent speil for Ham som er kjærlighet og som elsker alt som er.
For at hjertet ditt skal bli slik det opprinnelig var, er det første skritttet å oppdage og erkjenne at du er en avgrunn som roper etter Guds uendelighet, og deretter må du tømme hjertet for alle de surrogater du har forsøkt å fylle det med.
Canadiske myndigheter omskriver historien og utelater fredskirkene
Storsamfunnets historiske minne kan være selektivt, og i sær styresmaktenes. Det merkes i Canada disse dagene. I disse dager markerer canadierne krigen i 1812 med parader og monumenter. Men myndighetene har ikke inkludert historien til de kirkene som arbeidet for fred i sin offisielle feiring.
Derfor har Mennonitenes Sentralkomite i Ontario plassert plaketter og historiske markører, i Niagara regionen, for å hedre minnet om pionerene fra Mennonite, kvekere og Brethren in Christ kirkene. Og ulike begivenheter gjennom denne sommeren skal fokusere på deres felles historie som fredskirker.
Den canadiske regjerningen bruker 28 millioner dollar de neste tre årene på feiringen.
Omlag 60 mennoniter, kvekere og medlemmer av Brethren of Christ kom sammen i hjertet av Toronto forleden for å lese tekster av Jesus, Menno Simons, William Penn og for å be.
- Vår historie er effektivt blitt diskvalifisert, strøket ut og omskrevet, med god hjelp av pomp og prakt og seremonier, stridsvogner og kavaleri, sier mennonite professor og pastor, Arnold Neufeldt-Fast, om jubileet.
Bildet viser en av plakettene som mennonitene har satt opp.
Derfor har Mennonitenes Sentralkomite i Ontario plassert plaketter og historiske markører, i Niagara regionen, for å hedre minnet om pionerene fra Mennonite, kvekere og Brethren in Christ kirkene. Og ulike begivenheter gjennom denne sommeren skal fokusere på deres felles historie som fredskirker.
Den canadiske regjerningen bruker 28 millioner dollar de neste tre årene på feiringen.
Omlag 60 mennoniter, kvekere og medlemmer av Brethren of Christ kom sammen i hjertet av Toronto forleden for å lese tekster av Jesus, Menno Simons, William Penn og for å be.
- Vår historie er effektivt blitt diskvalifisert, strøket ut og omskrevet, med god hjelp av pomp og prakt og seremonier, stridsvogner og kavaleri, sier mennonite professor og pastor, Arnold Neufeldt-Fast, om jubileet.
Bildet viser en av plakettene som mennonitene har satt opp.
Polykarps bønn
I dag ber jeg med ordene til Polykarp (69-155), en av disiplene til apostelen Johannes, biskop i Smyrna i Lille-Asia, som led martyrdøden da han sverge ved keiserens ånd:
'Herre, allmektige Gud, gjennom Din Sønn, Din elskede og velsignede tjener Jesus Kristus, har vi fått kunnskap om Deg. Du englenes og kreftenes, Du hele skapningens og alle rettferdiges Gud, Du har gitt liv til alle.
Jeg priser Deg fordi Du lot meg få leve til denne dag og denne time, og har latt meg få samfunn med Dine martyrer. Du gir meg å drikke av Kristi kalk til oppstandelse og evig liv for kropp og sjel i Den Hellige Ånds uforgjengelighet. La meg i dag finne nåde for Ditt åsyn og ta imot meg som et velbehagelig offer, Du som har begynt Din gjerning i meg og som oppfyller Dine løfter, Du trofaste og sanne Gud.
Derfor lover og priser jeg Deg og ærer Deg ved vår evige og himmelske ypperteprest, Jesus Kristus, Din elskede tjener. Ved Ham skal alle ting prise Deg med Den Hellige Ånd, nå og i all evighet. Amen'.
'Herre, allmektige Gud, gjennom Din Sønn, Din elskede og velsignede tjener Jesus Kristus, har vi fått kunnskap om Deg. Du englenes og kreftenes, Du hele skapningens og alle rettferdiges Gud, Du har gitt liv til alle.
Jeg priser Deg fordi Du lot meg få leve til denne dag og denne time, og har latt meg få samfunn med Dine martyrer. Du gir meg å drikke av Kristi kalk til oppstandelse og evig liv for kropp og sjel i Den Hellige Ånds uforgjengelighet. La meg i dag finne nåde for Ditt åsyn og ta imot meg som et velbehagelig offer, Du som har begynt Din gjerning i meg og som oppfyller Dine løfter, Du trofaste og sanne Gud.
Derfor lover og priser jeg Deg og ærer Deg ved vår evige og himmelske ypperteprest, Jesus Kristus, Din elskede tjener. Ved Ham skal alle ting prise Deg med Den Hellige Ånd, nå og i all evighet. Amen'.
torsdag, juni 21, 2012
Guds kall er ikke et prosjekt man går inn og ut av etter eget forgodtbefinnende
Peter Halldorf (bildet), er en av talerne på årets Nyhemsvecka i Mullsjö, og i går talte han om profetens rolle med utgangspunkt i kallelsen av profeten Jeremia.
- Guds kall er ikke et prosjekt man går inn og ut av etter eget forgodtbefinnende. Den som er kalt kan aldri mer sette seg selv i forsetet. Profetens kall er ikke bare en innbydelse. Det er mer enn som så. Profeten kommer ikke unna. Den som kalles kan takke nei, men Gud kommer alltid tilbake og kaller på nytt, sa Peter Halldorf i gårsdagens bibelstudium.
Han la til:
- Profetens innsikt handler ikke i første rekke om å se inn i fremtiden, det handler om å se inn i Guds hjerte.
Halldorf skildret kampen Jeremia utkjempet. Jeremia hadde en uvilje for det å skulle være Guds budbringer. Han kjente på en ambivalens. Og hans oppgave ble ikke lett. På ingen måte.
- Gud aksepterer sjeldent at vi stikker av, og budskapet profeten bringer handler djupest sett om bare en ting: Å gi uttrykk for Guds sorg og smerte.
Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Det er mulig å lytte til Peter Halldorf's bibelundervisning her:
http://nyhem.media.fnf.nu/4/nyhemsveckan_2012/
Du finner den omlag 40-45 minutter inn i møtet.
- Guds kall er ikke et prosjekt man går inn og ut av etter eget forgodtbefinnende. Den som er kalt kan aldri mer sette seg selv i forsetet. Profetens kall er ikke bare en innbydelse. Det er mer enn som så. Profeten kommer ikke unna. Den som kalles kan takke nei, men Gud kommer alltid tilbake og kaller på nytt, sa Peter Halldorf i gårsdagens bibelstudium.
Han la til:
- Profetens innsikt handler ikke i første rekke om å se inn i fremtiden, det handler om å se inn i Guds hjerte.
Halldorf skildret kampen Jeremia utkjempet. Jeremia hadde en uvilje for det å skulle være Guds budbringer. Han kjente på en ambivalens. Og hans oppgave ble ikke lett. På ingen måte.
- Gud aksepterer sjeldent at vi stikker av, og budskapet profeten bringer handler djupest sett om bare en ting: Å gi uttrykk for Guds sorg og smerte.
Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Det er mulig å lytte til Peter Halldorf's bibelundervisning her:
http://nyhem.media.fnf.nu/4/nyhemsveckan_2012/
Du finner den omlag 40-45 minutter inn i møtet.
Oppdatering om Kristi himmelfartskapellet
Takk til alle som har bidratt med penger til sluttføringen av Kristi himmelfartskapellet. Vi er snart i mål, men det mangler ennå noen tusener. Av de 40.000 som er kommet inn har vi fått inn 6.000. Avtalen er gjort med vår rumensk ortodokse venn. Han kommer etter planen i månedsskiftet juni/juli. Endelig dato er ikke fastsatt ennå, da hans svigermor døde for noen få dager siden, og det er mye som må ordnes i forbindelse med begravelsen. Vi går nå inn i en veldig spennende fase hvor vi endelig skal se fullendelsen av drømmen om bønnekapellet vårt. Så snart det er ferdig vil vi feire nattverdgudstjeneste her en gang i uken, og her vil vi komme sammen for å se for de mange bønneemnene vi får tilsendt. Til høyre på bildet skimter du det gamle stabburet vårt, hvor vi tilbyr tid for sjelesørgriske samtaler.
Vil du være med på å be om at de siste midlene som trengs kommer inn? Skulle noen av bloggens lesere ville være med på å gi en gave - liten eller stor - verdsettes det svært høyt. Da kan eventuelt følgende konto brukes:
1604.14.64406
Kontoens navn er: Poustina.
Takk til alle som ber for oss disse avgjørende dagene.
Vil du være med på å be om at de siste midlene som trengs kommer inn? Skulle noen av bloggens lesere ville være med på å gi en gave - liten eller stor - verdsettes det svært høyt. Da kan eventuelt følgende konto brukes:
1604.14.64406
Kontoens navn er: Poustina.
Takk til alle som ber for oss disse avgjørende dagene.
På vatten vare
I dager som dette trenger vi å sanse livet. Det går så fort. Over en tid nå har dette diktet av Einar Skjæraasen, som heter Fred, fulgt meg:
No stilner bruset i skogen vid
og på vatten vare.
To venger blir tel et lite hem
inni rypesnaret.
No stanser strevet. En båt glir inn.
Frå e nedlagt åre
dryp siste dråpån. En slitar sovner
med Fader-våret.
Alt liv vil leve. Et bån sett truten
mot livsens kjelde,
de’r godt å finne en barm å bikke
se’ mot – og kvelde.
E bløme knepper se’ stilt og blunder.
Så sitrer dogga.
Så kviler dal’n, men et hjarte slår
over sommar-vogga.
No stilner bruset i skogen vid
og på vatten vare.
To venger blir tel et lite hem
inni rypesnaret.
No stanser strevet. En båt glir inn.
Frå e nedlagt åre
dryp siste dråpån. En slitar sovner
med Fader-våret.
Alt liv vil leve. Et bån sett truten
mot livsens kjelde,
de’r godt å finne en barm å bikke
se’ mot – og kvelde.
E bløme knepper se’ stilt og blunder.
Så sitrer dogga.
Så kviler dal’n, men et hjarte slår
over sommar-vogga.
onsdag, juni 20, 2012
Hvem drar islenderen over munkedrakten nå?
Hvem trer islenderen over munkedrakten nå? Hvem klarer å skape musikk med ordene, og etterlate seg bilder i sinnet, og invitere andre til et møte med Jesus? Som gjør at en kjenner seg sett, bekreftet og elsket? Hvem går veien først - nå, og etterlater seg så djupe inntrykk, at han lokker andre til å følge?
Norge er et lite land. Vi fostrer ikke mange, som med levd liv, blir åndelige veiledere, som bærer med seg noe av Guds rike og etterlater seg en velduft av Kristus.
Vi samles rundt en enkel trekiste. Til rekviemesse. Biskop Bernt er der, sammen med ordensbrødre fra inn og utland. Her er Den norske kirkes preses, her sitter det folk fra Misjonssambandet, Normisjon og Menighetsfakultetet, fra andre kirkesamfunn. Og ateister. Mannen som hviler etter endt arbeidsdag i kisten klarte å favne så mange. Når så vi sist en slik gravferd?
Bror Arnfinn. Slik vil han bli husket. Og slik ville han nok også like å bli husket. Som en bror blant søsken.
Det er sagt mye, og rett, etter Arnfinn Harams brå død. I dag er jeg opptatt av hvem vi nå skal se til? Norge trenger tydelige åndelige veiledere. Vi har nok av villedere. Mennesker som lever det kristne livet - troverdig, ekte, ærlig. Disse fostres i ødemarken, i stillheten og omgangen med Gud.
'Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde,' heter det i den nye oversettelsen. I Norsk Bibel oversettes dette ordet slik: 'Bli mine etterfølgere likesom jeg etterfølger Kristus' (1.Kor 11,1) Det er slike vi trenger som etterfølger Kristus så tydelig, at andre dras med - ikke av tvang, men fordi de fascineres over levd liv, som er sant.
Arnfinn Haram døde på sykkeltur. Så langt jeg har forstått på vei til venner for å dele måltidsfellesskap med dem. Da hadde han nettopp feiret gudstjeneste i kommuniteten han ledet. Slik ble livet hans rammet inn av allminneligheten og høytiden, av måltidsfellesskapets varme, både i eukaristien og med kaffe og rundstykker. Slik han hadde gjort så mange ganger før. Nå nådde han ikke det jordiske målet for dagen. Sykkelturen endte i hans elskede Nordmarka. Når Gud skulle hente ham hjem valgte han sannelig rett plass - under himmelhvelvet.
Vi glemmer ikke ordene hans, helt i innspurten av eget levd liv:
Inntil den dagen kommer for eget liv, vil jeg be Gud om å reise opp menn og kvinner med samme ånd som Arnfinn Haram, som viser tydelig vei i utlendt landskap. Vi er så fattige i dette landet. Vi kjenner på åndelig armod. Men vi griper fatt i ordene fra Jesus selv:
Norge er et lite land. Vi fostrer ikke mange, som med levd liv, blir åndelige veiledere, som bærer med seg noe av Guds rike og etterlater seg en velduft av Kristus.
Vi samles rundt en enkel trekiste. Til rekviemesse. Biskop Bernt er der, sammen med ordensbrødre fra inn og utland. Her er Den norske kirkes preses, her sitter det folk fra Misjonssambandet, Normisjon og Menighetsfakultetet, fra andre kirkesamfunn. Og ateister. Mannen som hviler etter endt arbeidsdag i kisten klarte å favne så mange. Når så vi sist en slik gravferd?
Bror Arnfinn. Slik vil han bli husket. Og slik ville han nok også like å bli husket. Som en bror blant søsken.
Det er sagt mye, og rett, etter Arnfinn Harams brå død. I dag er jeg opptatt av hvem vi nå skal se til? Norge trenger tydelige åndelige veiledere. Vi har nok av villedere. Mennesker som lever det kristne livet - troverdig, ekte, ærlig. Disse fostres i ødemarken, i stillheten og omgangen med Gud.
'Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde,' heter det i den nye oversettelsen. I Norsk Bibel oversettes dette ordet slik: 'Bli mine etterfølgere likesom jeg etterfølger Kristus' (1.Kor 11,1) Det er slike vi trenger som etterfølger Kristus så tydelig, at andre dras med - ikke av tvang, men fordi de fascineres over levd liv, som er sant.
Arnfinn Haram døde på sykkeltur. Så langt jeg har forstått på vei til venner for å dele måltidsfellesskap med dem. Da hadde han nettopp feiret gudstjeneste i kommuniteten han ledet. Slik ble livet hans rammet inn av allminneligheten og høytiden, av måltidsfellesskapets varme, både i eukaristien og med kaffe og rundstykker. Slik han hadde gjort så mange ganger før. Nå nådde han ikke det jordiske målet for dagen. Sykkelturen endte i hans elskede Nordmarka. Når Gud skulle hente ham hjem valgte han sannelig rett plass - under himmelhvelvet.
Vi glemmer ikke ordene hans, helt i innspurten av eget levd liv:
'Eg vil berre seie for min eigen del: Ein dag - ein dag som kan vere når som helst, men som i alle fall rykkjer nærare for kvar dag som går - skal eg stå for min Skapar'.
Inntil den dagen kommer for eget liv, vil jeg be Gud om å reise opp menn og kvinner med samme ånd som Arnfinn Haram, som viser tydelig vei i utlendt landskap. Vi er så fattige i dette landet. Vi kjenner på åndelig armod. Men vi griper fatt i ordene fra Jesus selv:
'Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres'. (Matt 5,3)
Den bærekraftige troen
Jeg blir mer og mer opptatt av en åndelighet som har bærekraft. Stadig møter jeg mennesker som sliter i sitt kristenliv. Det være seg ledere eller lekfolk. De strever med noe de ikke får til. Enten det er å se menigheten de er hyrde for, vokser. Eller det er et bønneliv som ikke fungerer, eller det er å tro når stormen raser. De biter tennene sammen, stålsetter seg, og håper at det bærer. Men erfaringene de gjør er at det ikke gjør det. Det eneste de oppnår er å bli slitne og frustrerte. Corrie ten Boom gav engang følgende gode åndelige råd: 'Gi deg ikke - gi deg over!' Her ligger det en hemmelighet gjemt: Vi må overgi oss til Ham som bærer. Det er ikke vi som bærer Gud, men Han som bærer oss. Det er jo i grunnen ganske så opplagt, men slett ikke i praksis.
Jeg hadde en veldig fin prat med sønnen min her om dagen. Vi snakket om troen, og han spurte om alle disse ulike meningene som finnes i kristenheten. Alle de som mener at det er de som har rett, og alle andre som tar feil. Hva tror du, pappa, spurte han. Da kunne jeg svart: Jeg tror på Bibelen, men i dag betyr ikke det utsagnet så mye. Det kan i grunnen bety hva som helst. Jeg svarte: Slik troen kommer til uttrykk i Den nikenske og Den apostoliske trosbekjennelsen.
Jeg har oppdaget hvilken hvile det er i å tro det som disse to bekjennelsene sier. Ikke behøve å forsøke å formulere alt på nytt, men hvile i 'den tro som de hellige en gang for alle har fått overlevert'. (Jud v.3)
Fremme på forsatsbladet i min Bibelen min har jeg skrevet ned noen ord fra en sang som betyr mye for meg: 'Nåden bærer meg, straffen lå på Deg'. I dette er det også hvile: at Jesu frelsesverk er fullbrakt. Ikke noe kan legges til, men det er mye som kan trekkes fra, om vi begynner å tvile på forsoningens følger.
Jeg orker ikke lenger en tro som ikke bærer. Som hviler på alt det jeg burde, men som jeg likevel ikke får til, men den tro som bærer også når dagene ikke bærer meg. Og det gjør de ikke alltid.
For meg betyr stillheten mye. Den handler om å utvikle et fortrolig forhold til Ham som elsker oss. Kjernen i denne fortroligheten som oppstår når man er stille sammen med Gud er tilbedelsens kunst. I stillheten og tilbedelsen blir spørsmål til taushet. Bønn til lovsang. Lengsel til tilbedelse. Frykt til tro.
Jeg hadde en veldig fin prat med sønnen min her om dagen. Vi snakket om troen, og han spurte om alle disse ulike meningene som finnes i kristenheten. Alle de som mener at det er de som har rett, og alle andre som tar feil. Hva tror du, pappa, spurte han. Da kunne jeg svart: Jeg tror på Bibelen, men i dag betyr ikke det utsagnet så mye. Det kan i grunnen bety hva som helst. Jeg svarte: Slik troen kommer til uttrykk i Den nikenske og Den apostoliske trosbekjennelsen.
Jeg har oppdaget hvilken hvile det er i å tro det som disse to bekjennelsene sier. Ikke behøve å forsøke å formulere alt på nytt, men hvile i 'den tro som de hellige en gang for alle har fått overlevert'. (Jud v.3)
Fremme på forsatsbladet i min Bibelen min har jeg skrevet ned noen ord fra en sang som betyr mye for meg: 'Nåden bærer meg, straffen lå på Deg'. I dette er det også hvile: at Jesu frelsesverk er fullbrakt. Ikke noe kan legges til, men det er mye som kan trekkes fra, om vi begynner å tvile på forsoningens følger.
Jeg orker ikke lenger en tro som ikke bærer. Som hviler på alt det jeg burde, men som jeg likevel ikke får til, men den tro som bærer også når dagene ikke bærer meg. Og det gjør de ikke alltid.
For meg betyr stillheten mye. Den handler om å utvikle et fortrolig forhold til Ham som elsker oss. Kjernen i denne fortroligheten som oppstår når man er stille sammen med Gud er tilbedelsens kunst. I stillheten og tilbedelsen blir spørsmål til taushet. Bønn til lovsang. Lengsel til tilbedelse. Frykt til tro.
Historisk møte mellom husmenighetsbevegelsen i Kina og kristne fra tidligere Sovjet - øker farten i Tilbake-til-Jerusalem arbeidet
Det jeg er i ferd med å fortelle om i denne artikkelen, har aldri tidligere skjedd i misjonshistorien! Tidligere i år møttes lederne for den kinesiske husmenighetsbevegelsen biskoper og ledere for evangeliske kristne i Russland, Ukraina. Hvite-Russland, Sentral-Asia og Kaukasia hverandre for å drøfte felles strategier. Møtet har av sikkerhetsmessige årsaker vært holdt hemmelig frem til nå.
Det er Ljus i Öster som skriver om dette i sitt siste nr, som utkom i går. Etter møtet har 'Tilbake-til-Jerusalem' bevegelsen funnet måter å kunne øke takten på misjonsengasjementet. Hensikten med møtet var blant annet å planlegge felles misjonsstrategier for å nå de folkegruppene som ennå ikke har nasjonale livskraftige menigheter, slik at Jesu misjonsbefaling kan sluttføres. Andre spørsmål som ble berørt under den historiske samlingen var situasjonen til de forfulgte kristne, samt spørsmål om hvordan den enorme vekkelsen som pågår i Kina og Sentral-Asia, kan spres til nærliggene områder.
Det nye testamente og Robert Morrison
Det hele begynner på 1800-tallet når Robert Morrison oversetter Det nye testamente til kinesisk. De første eksemplarene ble smuglet inn i Kina av kristne fra Sverige, England og Russland via Sibir, og ankom Peking i 1819 og banet veien for de første gjennomslagene for evangeliet i Kina.
Under 2. verdenskrig aktualiseres den kinesiske visjonen om å bringe evangeliet tilbake til Jerusalem, gjennom noen av de hardeste og tøffeste misjonsmarkene verden har sett. Kineserne er rede til å gå - med livet som innsats.
Misjonsbibelskoler
Under det hemmelige møtet ble det blant annet drøftet muligheter for å starte misjonsbibelskoler. Dette er et forslag den svenske misjonsorganiasjsonen Ljus i Öster, tidligere Slaviska Missionen, brenner for, og som de nå har fått aksept for. Dette vil være skoler hvor nasjonale arbeidere fra Kina og fra det tidligere Sovjetunionen trenes for dette misjonsarbeidet. Man går nå inn for et mye tettere samarbeide mellom husmenigetene i Kina og i de øvrige landene som deltok på konferansen, slik at evangeliet skal forkynnes i noen av de sterkeste åndelige festene i verden: den muslimske, buddhistiske og hinduistiske verden. De misjonærene som vil bli utdannet ved disse misjonsbibelskolene vil gå ut med evangeliet med livet som innsats.
På konferansen deltok misjonsledere og pastorer fra 15 ulike land. Ved siden av lederne for flere av husmenighetsnettverkene i Kina deltok pastorer og biskoper fra pinse- og baptistsamfunn, samt representanter fra ulike evangelikale allianser.
Forbønn
Dette arbeidet trenger vår forbønn.
Det er Ljus i Öster som skriver om dette i sitt siste nr, som utkom i går. Etter møtet har 'Tilbake-til-Jerusalem' bevegelsen funnet måter å kunne øke takten på misjonsengasjementet. Hensikten med møtet var blant annet å planlegge felles misjonsstrategier for å nå de folkegruppene som ennå ikke har nasjonale livskraftige menigheter, slik at Jesu misjonsbefaling kan sluttføres. Andre spørsmål som ble berørt under den historiske samlingen var situasjonen til de forfulgte kristne, samt spørsmål om hvordan den enorme vekkelsen som pågår i Kina og Sentral-Asia, kan spres til nærliggene områder.
Det nye testamente og Robert Morrison
Det hele begynner på 1800-tallet når Robert Morrison oversetter Det nye testamente til kinesisk. De første eksemplarene ble smuglet inn i Kina av kristne fra Sverige, England og Russland via Sibir, og ankom Peking i 1819 og banet veien for de første gjennomslagene for evangeliet i Kina.
Under 2. verdenskrig aktualiseres den kinesiske visjonen om å bringe evangeliet tilbake til Jerusalem, gjennom noen av de hardeste og tøffeste misjonsmarkene verden har sett. Kineserne er rede til å gå - med livet som innsats.
Misjonsbibelskoler
Under det hemmelige møtet ble det blant annet drøftet muligheter for å starte misjonsbibelskoler. Dette er et forslag den svenske misjonsorganiasjsonen Ljus i Öster, tidligere Slaviska Missionen, brenner for, og som de nå har fått aksept for. Dette vil være skoler hvor nasjonale arbeidere fra Kina og fra det tidligere Sovjetunionen trenes for dette misjonsarbeidet. Man går nå inn for et mye tettere samarbeide mellom husmenigetene i Kina og i de øvrige landene som deltok på konferansen, slik at evangeliet skal forkynnes i noen av de sterkeste åndelige festene i verden: den muslimske, buddhistiske og hinduistiske verden. De misjonærene som vil bli utdannet ved disse misjonsbibelskolene vil gå ut med evangeliet med livet som innsats.
På konferansen deltok misjonsledere og pastorer fra 15 ulike land. Ved siden av lederne for flere av husmenighetsnettverkene i Kina deltok pastorer og biskoper fra pinse- og baptistsamfunn, samt representanter fra ulike evangelikale allianser.
Forbønn
Dette arbeidet trenger vår forbønn.
tirsdag, juni 19, 2012
Er gigantisk militærøvelse i Midt-Østen forvarslet til Gog-krigen?
The Jerusalem Post melder i dag at den største militærøvelsen noensinne i Midt-Østen, vil finne sted innen de neste 14.dagene. Om denne øvelsen danner opptakten til den såkalte GOG-krigen, som Bibelen profeterer om, skal være usagt, men som forbedere for Israel, er det mange grunner til å være i aller høyeste alarmberedskap!
Både Iran, Russland, Kina og Syria, skal delta i øvelsen. I følge iranske medier, som The Jerusalem Post henviser til, skal så mange som 90.000 soldater delta i øvelsen. Det skal også 400 krigsfly og 1000 stridsvogner, samt russiske ubåter med atomvåpenstridshoder ombord. Øvelsen skjer i samråd med egyptiske myndigheter. 12 kinesiske krigsskip skal gå gjennom Suez-kanalen.
Om disse opplysningene medfører riktighet, så er dette skremmende, selv om det er en øvelse. Det viser hvor spent situasjonen i Midt-Østen er hele tiden, og det viser tydelig hvem som er alliansepartnere i en eventuell ny storkrig med Israel. Slik det er forutsagt i Bibelen.
De som er kalt til å be for Israel bør be nå!
Både Iran, Russland, Kina og Syria, skal delta i øvelsen. I følge iranske medier, som The Jerusalem Post henviser til, skal så mange som 90.000 soldater delta i øvelsen. Det skal også 400 krigsfly og 1000 stridsvogner, samt russiske ubåter med atomvåpenstridshoder ombord. Øvelsen skjer i samråd med egyptiske myndigheter. 12 kinesiske krigsskip skal gå gjennom Suez-kanalen.
Om disse opplysningene medfører riktighet, så er dette skremmende, selv om det er en øvelse. Det viser hvor spent situasjonen i Midt-Østen er hele tiden, og det viser tydelig hvem som er alliansepartnere i en eventuell ny storkrig med Israel. Slik det er forutsagt i Bibelen.
De som er kalt til å be for Israel bør be nå!
Sexslaver smugles inn i Israel via Sinai-ørkenen - messianske menigheter hjelper ofrene
Det er kanskje ikke så kjent, men sex-industrien i Israel er lukrativ business, og genererer nesten 2,4 milliarder shekels - eller over 636 millioner dollar - i inntekter årlig.
Det er det messianske senteret, Dugit i Tel Aviv, som skriver dette i sitt siste nyhetsbrev publisert i dag.
Israel er nemlig destinasjon for 'Human Trafficking', som er kjøp og salg av ofre som er blitt tvunget til sex eller slavearbeid. Det er beregnet at siden 1990-tallet er mer enn 25.000 ofre blitt brakt til Israel og tvunget ut i prostitusjon eller hardt arbeid. Flesteparten av disse er kvinner og barn fra det tidligere Sovjetunionen, og de blir smuglet inn i landet gjennom Sinai-ørkenen og tvunget ut i prostitusjon og elendighet.
Nylig fremmet Knesset medlem, Orit Zuarets fra partiet Kadima, et forslag om å bøtelegge og dermed kriminalisere prostitusjonskunder. Målet er å redusere antallet som tvinges inn i sex-industrien. Forslaget har allerede passert første runde i Knesset, og det er gode muligheter for at forslaget går igjennom.
Den messianske menigheten i Tel Aviv er glad for det nye lovforslaget. De arbeider mye ute på gatene for å hjelpe ofrene for sex handelen. De ber oss om å be instendig for de som er blitt utsatt for dette, og at menighetene i Israel kan bli i stand til å hjelpe de som trenger det så sårt.
Det er det messianske senteret, Dugit i Tel Aviv, som skriver dette i sitt siste nyhetsbrev publisert i dag.
Israel er nemlig destinasjon for 'Human Trafficking', som er kjøp og salg av ofre som er blitt tvunget til sex eller slavearbeid. Det er beregnet at siden 1990-tallet er mer enn 25.000 ofre blitt brakt til Israel og tvunget ut i prostitusjon eller hardt arbeid. Flesteparten av disse er kvinner og barn fra det tidligere Sovjetunionen, og de blir smuglet inn i landet gjennom Sinai-ørkenen og tvunget ut i prostitusjon og elendighet.
Nylig fremmet Knesset medlem, Orit Zuarets fra partiet Kadima, et forslag om å bøtelegge og dermed kriminalisere prostitusjonskunder. Målet er å redusere antallet som tvinges inn i sex-industrien. Forslaget har allerede passert første runde i Knesset, og det er gode muligheter for at forslaget går igjennom.
Den messianske menigheten i Tel Aviv er glad for det nye lovforslaget. De arbeider mye ute på gatene for å hjelpe ofrene for sex handelen. De ber oss om å be instendig for de som er blitt utsatt for dette, og at menighetene i Israel kan bli i stand til å hjelpe de som trenger det så sårt.
Luthersk meniget i Omsk i ferd med å revitaliseres
I den russiske byen Omsk, som er administrativt senter for Omsk oblast, lokalisert i det sørøstlige Sibir ca 2236 kilometer fra Moskva, finnes det en luthersk forsamling. Den ble grunnlagt for 300 år siden av finske og svenske karoliner. Det skjedde i byen Tobolsk. Nå er menigheten i ferd med å revitaliseres.
I år 792 ble Katarinakirken bygget i Omsk. For 75 år siden konfiskerte kommunitstene kirkebygget og omgjorde den til et museum. Den lutherske menigheten har kjempet i mange år for å få den tilbake. Men har hele tiden fått nei. I fjor fikk man imidlertid tillatelse til å holde en gudstjeneste der, og til og med en prestevigsel. Biskop Aarre Kuukauppi (bildet) ledet prestevigselen, og han ble assistert av prosten Juha Saari.
- Det var en omskakende opplevelse å være med på en prestevigsel i en kirke hvis tidligere prest døde i en fangeleir på Kamtjatkahalvøya av sult og sykdom for 70 år siden. Presten før ham igjen ble skutt i 1925, forteller Juha Saari til Ljus i Öster.
Den lutherske forsamlingen feiret også nattverd denne dagen. Rundt dem hang fremdeles bildene av de gamle kommunistiske lederne, som er skyldige i å ha drept milliontalls kristne.
I år 792 ble Katarinakirken bygget i Omsk. For 75 år siden konfiskerte kommunitstene kirkebygget og omgjorde den til et museum. Den lutherske menigheten har kjempet i mange år for å få den tilbake. Men har hele tiden fått nei. I fjor fikk man imidlertid tillatelse til å holde en gudstjeneste der, og til og med en prestevigsel. Biskop Aarre Kuukauppi (bildet) ledet prestevigselen, og han ble assistert av prosten Juha Saari.
- Det var en omskakende opplevelse å være med på en prestevigsel i en kirke hvis tidligere prest døde i en fangeleir på Kamtjatkahalvøya av sult og sykdom for 70 år siden. Presten før ham igjen ble skutt i 1925, forteller Juha Saari til Ljus i Öster.
Den lutherske forsamlingen feiret også nattverd denne dagen. Rundt dem hang fremdeles bildene av de gamle kommunistiske lederne, som er skyldige i å ha drept milliontalls kristne.
Be for Steve Saint som er lammet fra nakken og ned
Steve Saint (bildet), sønn av den legendariske martyrmisjonæren Nate Saint, som ble drept sammen med blant annet Jim Elliot i deres forsøk på å nå Auca indianerne en gang på 50-tallet, har fått en ryggmargskade som har lammet ham fra nakken og ned.
Steve Saint, kjent over den vide jord for sitt lidenskapelige misjonsengasjement, pådro seg skaden i forrige uke. I dag - 19. juni - skal han opereres for å stabilisere nakken hans. Joni and Friends har sendt ut en anmodning om å be for operasjonen, og at Gud skal gjenreise Steve. Han trengs så sårt i det globale misjonsarbeidet.
Steve Saint, kjent over den vide jord for sitt lidenskapelige misjonsengasjement, pådro seg skaden i forrige uke. I dag - 19. juni - skal han opereres for å stabilisere nakken hans. Joni and Friends har sendt ut en anmodning om å be for operasjonen, og at Gud skal gjenreise Steve. Han trengs så sårt i det globale misjonsarbeidet.
mandag, juni 18, 2012
Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt alene
Jeg leste noe av den indiske bibellæreren Zac Poonen i dag, her sammen med kona Annie, som både velsignet meg og utfordret meg. Poonen tar for seg noe som har opptatt meg lenge, nemlig det Bibelen kaller for 'gudsfrykt'. Zac Poonen skriver:
'Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt alene'.
Stans litt opp og tenk over innholdet i den setningen, før du leser videre. Jeg har oversatt denne lille, men svært så betydningsfulle artikkelen av Zac Poonen fra Herald of His Coming, et vekkelsesblad jeg har abonnert på i mange år:
Mange troende synes det er ganske lett å overkomme enkelte synder (slike som sinne, begjær etc), i nærvær av andre fordi de er redd for sitt rykte. Men når de er alene synder de ganske ofte på disse områdene. De verdsetter menneskenes meninger høyere enn Guds. Slike kristne trenger å sørge og gråte fordi de tilber skapningen (mennesker) mer enn Skaperen: 'De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.' (Rom 1,25) De trenger å rope ut til Gud med hele sitt hjerte om at Gud må lære dem om Hans frykt.
Løftet hander om at om du løfter din stemme og søker Herrens frykt som om du søker en skjult skatt, så vil Gud lære deg gudsfrykt: 'om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, da skal du lære å frykte Herren finne ut hva det er å kjenne Gud'. (Ord 2,3-5) Herren vil bare bli funnet blant de som søker Ham av hele sitt hjerte: 'Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte'. (Jer 29,13) De som sørger for deres misgjerninger vil bli trøstet, styrket og hjulpet, av Trøsteren: Salige er de som sørger, for de skal trøstes'. (Matt 5,4)
Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt, alene. En årsak til at Herren har gitt hver og en av oss et privat område (vårt tankeliv) er at Han på den måten kan teste oss og se om vi frykter Ham, eller ikke. Hvis vi er opptatt av vårt ytre og vårt rykte overfor mennesker, så skal vi være bekymringsløse overfor synd i vårt tankeliv. For Gud gjør et skille mellom de som ønsker en total seier og de som bare ønsker en utvendig seier over synd. Hvis vi sørger over synden i vårt tankeliv like mye som vi sørger over vår synlige synd vil vi tre inn i seieren ganske raskt.
'Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt alene'.
Stans litt opp og tenk over innholdet i den setningen, før du leser videre. Jeg har oversatt denne lille, men svært så betydningsfulle artikkelen av Zac Poonen fra Herald of His Coming, et vekkelsesblad jeg har abonnert på i mange år:
'Å frykte Herren er begynnelsen til visdom' (Ord 9,10 Norsk Bibel)Dette er første leksjonen i visdommens skole: 'Å frykte Herren er å hate det onde'. (Ord 8,13) Dette fordi Gud selv hater ondskap. Når vi har hørt Guds kall til å være hellige fordi Han er hellig, og vi gripes av det kallet, skal vi hate synd.
Mange troende synes det er ganske lett å overkomme enkelte synder (slike som sinne, begjær etc), i nærvær av andre fordi de er redd for sitt rykte. Men når de er alene synder de ganske ofte på disse områdene. De verdsetter menneskenes meninger høyere enn Guds. Slike kristne trenger å sørge og gråte fordi de tilber skapningen (mennesker) mer enn Skaperen: 'De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.' (Rom 1,25) De trenger å rope ut til Gud med hele sitt hjerte om at Gud må lære dem om Hans frykt.
Løftet hander om at om du løfter din stemme og søker Herrens frykt som om du søker en skjult skatt, så vil Gud lære deg gudsfrykt: 'om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, da skal du lære å frykte Herren finne ut hva det er å kjenne Gud'. (Ord 2,3-5) Herren vil bare bli funnet blant de som søker Ham av hele sitt hjerte: 'Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte'. (Jer 29,13) De som sørger for deres misgjerninger vil bli trøstet, styrket og hjulpet, av Trøsteren: Salige er de som sørger, for de skal trøstes'. (Matt 5,4)
Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt, alene. En årsak til at Herren har gitt hver og en av oss et privat område (vårt tankeliv) er at Han på den måten kan teste oss og se om vi frykter Ham, eller ikke. Hvis vi er opptatt av vårt ytre og vårt rykte overfor mennesker, så skal vi være bekymringsløse overfor synd i vårt tankeliv. For Gud gjør et skille mellom de som ønsker en total seier og de som bare ønsker en utvendig seier over synd. Hvis vi sørger over synden i vårt tankeliv like mye som vi sørger over vår synlige synd vil vi tre inn i seieren ganske raskt.