De første kristne feiret ikke gudstjeneste fordi de var kristne - de var kristne fordi de feiret gudstjeneste!

Det finnes et underlig syn representert av enkelte kristne som løsriver Kristus fra Hans kropp, Kirken. Man hevder med tyngde at 'hovedsaken handler om mitt forhold til Kristus'.

Men noe slikt individualistisk kristenliv, løsrevet fra kirken, finner man ikke noe eksempel på i Det nye testamente. Heller ikke i den tidlige kirkens historie. Dette er først og fremst et 'nymotens' fenomen, og det passer da også særdeles godt til en tid som vår hvor det meste handler om hvordan det passer meg å leve mitt liv. Egentlig er dette en form for liberal teologi hvor man i praksis fornekter vesentlige sider ved Guds ord. Når apostelen Paulus kaller sammen de eldste i Efesos for å ta avskjed med dem, så advarer han mot det som vil skje etter sin død. Da er det kirken han taler om. Det er den som vil stå under angrep.

De første kristne feiret ikke gudstjeneste fordi de var kristne! De var kristne fordi de feiret gudstjeneste!

Så sentralt var gudstjenestefeiringen for dem. Om menigheten i Antiokia heter det: 'En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd ...' (Apg 13,2)

Faktisk var det slik at om et døpt medlem av menigheten uteble tre søndager etter hverandre ble man ekskludert fra menigheten! 


Og det som konstituerte kirken var nattverdfeiringen. Man skal ikke lese lenge i Apostlenes gjerninger før man ser det.