Her er tredje del av artikkelen til Christian Piatt om kristne klisjeer:
5. Kvalitet over kvantitet:
Vi har en lei vane som vi kan kalle 'overfladisk kristendom'. Enten det dreier seg om en kort misjonstur, dør-til-dør-evangelisering, eller et raskt håndtrykk etter gudstjenesten søndag, har vi en stygg vane av å strø ut troen vår som om den er en slags garnityr i stedet for at den er selve hjertet i hvem vi er. Jeg har sagt dette før, men sier det igjen: Invester i mennesker! Det er hardt arbeid, men det er virkelig kjernen i det hele når vi har det rette perspekivet på tingene.
6. Del generøst av deg selv
Dette betyr ikke at du deler et ferdigpakket vitnesbyrd om deg selv som du har fortalt om igjen og om igjen, slipper noen få mynter ned i kollektkurven eller i pappkruset til en fattig stakkar. Det betyr å ta en følelsesmessig risiko, gjøre seg selv sårbare overfor andre på måter som vil gjøre dem komfortable til å åpne seg for oss og være sårbare. Måten vi møter mennesker på i evangeliseringsøyemed viser et misvisende forhold til makt, og med oss på den gale siden av skalaen: 'Vi kjenner sannheten; ikke du! Vi er frelst; ikke du! Og vi er her for å redde deg!' Men disippelskap er livslangt og er en gjensidig investering. Og hvorfor skulle vi forvente at noen vil investere i oss eller i det vi tror på om ikke vi er villig til først å ta en sjanse med dem?
(fortsettes)
Ja ofte er det de som har blitt plassert lavest, som har den beste utsikten (til vårt hykleri ?) og som lettest gjennomskuer våre motiver, også når de er feil.
SvarSlett