Gode og dårlige vaner

Mange kristne reagerer ganske kraftig når det blir snakket om noe som går ut over deres personlige frihet. Vår tids vestlige kristendom setter nemlig individualismen i høysetet. I vestlig kristendom handler det om hva jeg føler til enhver tid. Føler jeg ikke for å be, delta på en gudstjeneste, lese Bibelen, faste, så lar jeg være - jeg er jo fri, må vite!

Så annerledes nytestamentlig kristendom er! Når hørte du sist noen preke over disse ordene? 'Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig'. (1.Kor 9,26-27) Det er sikkert ikke mange gangene. Men slik så troen ut i de dager da den var ferskvare. Da den var ung og radikal.

Gode vaner er ikke å forakte! Jesus hadde den sedvanen at han sto tidlig opp for å be. Både Jesus og apostlene hadde den vanen at de ba faste tidebønner.

Såkalt frihet (les: å gjøre hva jeg selv vil) kan gjøre deg til trell! Trell på den måten at du styres av ditt eget ego. Som kristen er vi ikke vår egen herre, vi har en Herre: Kristus. Det er for Ham vi lever.

Guds ord sier oss: 'Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi for en uforgjengelig'. (1.Kor 9,24-25)

Det er et sterkt språk apostelen bruker:
* Undertvinger mitt legeme
* Holder det i trelldom
* Avholdenhet
* Vinne

Minner lite om dagens forkynnelse.

Når det snakkes om å vinne, er det jo også mulig å tape. 

Uvaner:
Det er mulig å få seg noen uvaner. Blant annet den uvanen som beskrives i Hebr 10,25:

'... og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik som noen har for vane ...'

Det begynte allerede den gangen, men troen kan bare leves i fellesskap.