En tid for sorg

Sorg handler om mer enn tap av en som har stått deg nær, selv om det i seg selv er en særdeles smertelig erfaring. Men vi kan oppleve sorg også ved tap av helse, og sorg ved ikke lenger å kunne arbeide. Det kan også være smertelige erfaringer.

Jeg vet en del om det. For meg har det vært - og er - en sorg forbundet med det at jeg ikke lenger har den kroppslige styrken jeg en gang eide. At jeg daglig opplever begrensninger når jeg skal gå meg en tur. Jeg må finne stier og veier hvor det er flatt. Den minste stigning gjør at smertene blir så store, jeg blir kvalm og ustø, og jeg må sette meg ned. Jeg kan ikke lette tunge ting lenger, og det er ikke like lett å be om hjelp til det jeg ikke klarer alene.

Mine kroppslige begrensninger gjør meg avhengig av Gud.

Det er også en sorg over dette å ikke kunne arbeide slik jeg en gang gjorde, og som gav meg slik glede. Tap gjør noe med deg, og dette er ikke alltid like lett å forstå for andre. For jeg ser jo så bra ut! Tapsfølelsen og sorgen oppleves enda mer sårt når man opplever andres ufølsomhet overfor de prosessene man går igjennom. Da legges ei ny bør på ryggen din.

Bli i prosessen
Jeg har en god venn i Andy Raine. Vi møttes på Shetland i 2005 i forbindelse med en bønnekonferanse hvor jeg var en av talerne. Andy Raine er danser, og en av grunnleggerne av Northumbria Community, et økumenisk retreatsenter.

Han er en klok mann. Nylig leste jeg noe han har skrevet om sorg:

'Ha det ikke travelt når du vandrer med sorg; det hjelper deg ikke under vandringen. Gå sakte, ta mange pauser ... bli ikke forstyrret av minner som dukker opp uten forvarsel. Tilgi ofte, og la Kristus tale utalte ord med deg. Ufullførte samtaler vil bli løst i Ham. Vær mild med den som vandrer med sorg. Hvis det er deg, vær mild med deg selv'.

I Forkynneren leser vi: 'Alt har sin tid ... en tid til å gråte' (3,1 og 4)

Det ordet passer bra til ordene til Andy Raine. Det er viktig å leve med i den årstiden man befinner seg i - og være der. Så lenge man trenger. Hvor lenge kan ikke andre bestemme for deg. Mer enn noensinne føler jeg det er viktig å være ærlig med livet. Også når man går motbakker. Jeg er så trett av de som mener man skal overse det man opplever. Tåler ikke teologien vår motgang og lidelse, så er det et spørsmål om det ikke er noe galt med teologien vår.

Høst
Det er høst. Trærne møter oss med de vakreste farger. Vind. Kulde. Snart kommer snøen. Jeg lever med i denne årstiden. Selv synes jeg det er en av de vakreste. Men det er høst i livet mitt. Det er veier jeg må gå. Det er pauser jeg må ta. Men jeg vil leve med i det Gud har for meg i denne fasen av mitt liv.