Når ordene overtar

Jeg leste noen ord av bror Roger (bildet), grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize, som er verd å tenke igjennom:

'Siden 1500 tallet har ordene gradvis invadert kirkene i et slikt omfang at gudstjenesten står i fare for å bli en intellektuell øvelse, ikke gudsfolkets lysende forening med Gud'. (Kilde: Andre brev til Guds folk. Taize. Skrevet i Calcutta/Chittagong, 1.desember 1976)

Jeg tror han har rett.

For min egen del er det noe grunnleggende som mangler vi feirer gudstjeneste, uten samtidig å feire nattverd. For de første kristne var dette en og samme ting. Det ser vi både av Det nye testamentes tekstmateriale, og alt det vi har av skriftlig materiale i tiden rett etter apostlenes død.

Våre gudstjenester blir så ofte prekegudstjenester. Slik også¨våre bønnesamlinger blir. Vi har så mye som skulle vært sagt. Men hvor mange av disse ordene er med på å skape livsforandring hos oss?