30.000 ny-nazister tok til gatene i Athen lørdag

Det som skjer i Hellas er skremmende. Og da tenker jeg ikke bare på massearbeidsløsheten, og den svært så skakk-kjørte økonomien. Jeg tenker på fremveksten av de sterke nasjonalistiske kreftene.

Lørdag marsjerte 30.000 nynazister i Athens gater. De bar fakler og uniformer og hakekors. Vi snakker om den største høyreekstreme demonstrasjonen siden valget i fjor sommer. Oppslutningen om det ultrahøyre partiet 'Gyllen Demring' ser ut til å bli større og større. Jeg ble skremt da en av mine gresk-ortodokse Facebook venner, flagget sin sympati med dem.

Voksende hat
I følge mediene var demonstrasjonen lørdag offisielt til minne om tre greske piloter som ble drept i 1996 i forbindelse med en konflikt mellom Hellas og Tyrkia, men det er ikke mulig å skjule at dette i stedet handlet om en støtte til det ultrakonservative partiet 'Gyllen Demring', som fikk syv prosent oppslutning ved valget i fjor. Det inntrykket forsterkes også ved at partiets talsmann og parlamentsmedlem, Illias Kassidiras, holdt appell. Retorikken er tydelig: 'Vi er nasjonalister. Vi er patrioter'.

Det er i første rekke fremmedfrykt og fremmedhat som øker oppslutningen om det ultrahøyre partiet, noe partiets talsmenn virkelig nører opp om. Det er historien som gjentar seg. Massearbeidsløshet synes å trigge farlige understrømmer som kommer til overflaten, og sterke personer rekrutterer blant unge, ubefestede mennesker, som igjen støttes av gamle, reaksjonære krefter i det øvre samfunnsskiktet.

Motstand                                                                                                                                                Det er nå på tide at den gresk-ortodokse kirkes lederskap reiser seg mot denne farlige nasjonalismen. Den ortodokse kirke har sterke bånd til gresk identitet, og kan dermed spille en viktig rolle i den svært så betente politiske krisen landet nå befinner seg i. Det å være gresk og det å være ortodoks har på mange måter vært synonymer. Dette til tross: mange grekerne er ukjente med evangeliets budskap. For dem handler kirken mest om tradisjoner.

Forholdet mellom ortodokse og frikirkelige har vært preget av fiendskap, mistro og rivalisering. Proselytisering har vært forbudt, og flere er sonet fengselsstraff for å ha blitt en evangelisk kristen. Myndighetene ser nå mer lempelig på dette, men mens både muslimer og jøder er offisielt anerkjente, så opplever romersk-katolske og protestantiske grupper store vanskeligheter med å få samme anerkjennelse. Og det i demokratiets vugge!

Foto: AFP.