Sarah Maendel var den første i en søskenflokk på 14 barn. Mye ansvar blir det første barnet til del når søskenflokken blir så stor. Sarah måtte derfor lære seg til å arbeide i riktig ung alder. Blant annet med å se etter sine søsken, og hjelpe sin mor på ulike måter. Helt til siste slutt arbeidet Sarah utrettelig med alt hun kunne bidra med, selv etter at hun ble syk.
Selv så hun på seg som uutdannet. Skolegangen tok slutt når hun var 14 år. Men hun elsket bøker. Hun hadde ansvaret for biblioteket i kommuniteten, og når forlaget, The Plough Publishing Company, gav ut en ny bok var hun den aller første til å lese den.
Sarah Maendel var enslig. Noen synes synd på enslige, eller undres på hvorfor de ikke ble gift, eller synes at de har gått glipp av noe i livet. Men Sarah var enslig av en god grunn! Årsaken var Jesus! Som en ung kvinne vurderte hun å gifte seg, som det kulturelt riktige å gjøre. Men hun ombestemte seg når hun gikk en henvendelse fra en ung mann. Sarah ønsket å gi livet sitt til Jesus, den unge mannen ville ikke det. Hun visste at hun ved å bestemme seg for dette, ville gå glipp av mange gleder, men hun valgte 'den kostbare perlen'. Hun angret aldri på den beslutningen. Faktisk uttrykte hun ofte takknemlighet for at hun kunne bruke livet sitt i tjeneste for andre.
Og dette gjorde hun med en energi og en dedikasjon som selv 20 år yngre mennesker ikke klarte å følge! Selv om Sarah ikke hadde egne barn, så ble hun mor for flere enn noen naturlig mor kunne klare. Frivillig meldte hun seg til tjeneste for å hjelpe en familie hvor en av foreldrene var bortreist, eller hun hjalp en ung mor som ikke klarte å ta seg av barna sine. Når klær ble ødelagt, bøtet hun dem. Var barna sultne laget hun mat til dem. Var huset skittent, ja da skrubbet hun dem! Alt som trengtes å bli gjort, det var Sarah's oppgave.
Og hjelpsomheten handlet ikke bare om den kommuniteten hun var medlem av. Hun elsket også sine naboer. Helt opp til de siste månedene av hennes liv besøkte hun og hennes søster Rachel et lokalt sykehjem ukentlig, og brakte håp, oppmuntring og gode bøker med seg! Sarah hadde god humor, og den krydret hun samtalene med.
Søndagen før hun døde
Den siste søndagsgudstjenesten Sarah deltok på var hun svært syk. Hun ble brakt dit i rullestol og kunne knapt puste. Men hun kom seg i løpet av gudstjenesten, men det var siste gangen kommunitetens medlemmer så hennes skinnende smil. Hun hilste på alle som var tilstede.
Som Jesus elsket Sarah alle. Hun levde for Jesus og Guds rike - hele livet. Det er noe å takke Gud for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar