Vår jødiske arv og menighetens DNA

I siste nr av Misjonsblad for Israel, som utgis av Den norske Israelsmisjon, og som utkom denne uka, skriver generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann, en svært interessant leder.

Den handler i hovedsak om den han kaller Den Norske Israelsmisjons DNA, men samtidig berører den også alle kristnes forhold til Israel og Guds evige pakt med jødene. Og det forholdet bør vi akte på. Det handler nemlig også om vårt DNA. Hør bare:

' Et lite kjemisk stoff finnes i alle cellene våre. Det bestemmer våre egenskaper og avspeiler hvem vi er. Det går i arv til våre barn. Vi kjenner det ved bokstavene DNA ... Jøden Paulus lærer oss at vi som fremmede og utlendinger i forhold til Israel , er blitt medborgere og del av Guds familie ved Jesu forsoningsverk. Dermed har vi også 'del i samme arv, samme kropp og samme løfte' (Ef 3,6). Vi har ikke overtatt en arv fra et folk som er gjort arveløs eller har forsvunnet, men vi er genetisk knyttet sammen med Israel i èn kropp og slik sett medarvinger til noe som er åpenbart og skjult på samme tid.

En annen jøde, Simon Peter, minner oss om at arven i sin totale verdi, renhet og udødelighet er gjemt i himmelen, men samtidig gjort kjent som et levende håp ved Jesu oppstandels. (1.Pet 1,3) I den verdensvide kirke har dette jødiske perspektivet ofte gått tapt. Det jødiske folk settes på sidelinjen, og spiller ikke lenger noen rolle verken i Guds eller kirkens selvforståelse og identitet. Vi har glemt våre egenskaper ...