I sin dagbok har Etty Hillesum sagt at sagt at hun føler at hun er en brønn og at Gud er på bunnen av denne brønnen. Men hun sier at ofte er denne brønnen fylt med murbrokker, som forhindrer henne fra å møte Gud. Jeg føler det slik jeg også. Jeg føler meg absolutt dratt mot indre stillhet og Guds nærvær. Men ofte, altfor ofte, med det samme mitt livs motor har startet, finner jeg det vanskelig å slå den av.
Lik Etty har jeg behov for å fjerne steinene og forvitringsrestene som hindrer meg fra å møte Gud i stillhet.
Motoren forsøker alltid å surre ting i gang, gang på gang. Når man så opplever en avbrytelse og forblir rolig så skaper det også et problem.
Jeg har fremdeles arbeid å utføre, så Herren banker på mitt hjertets dør og for å holde måltid med meg. Jeg med Ham, og Han med meg.
'Herre, gjør det slik at jeg hviler på bunnen av mitt hjerte, der hvor vi finner sannheten som gjør oss frie'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar