Reisebrev fra Serbia, del 1

I sin forrige epost lovet Peter Hoover å komme tilbake med mer informasjon fra reisen til Serbia. Det løftet har han holdt. I går fikk jeg en ny rapport.

Peter Hoover forteller at det på 1800-tallet i Serbia, fantes mange landsbyer med hundrevis, ja tusenvis av anabaptistiske troende. Enkelte forskere mener at så mange som 60.000 anabaptister befant seg i Serbia frem til 2.verdenskrig. Men hard forfølgelse, emigrasjon, og kampen for i det hele tatt å overleve gjorde at tallet sank drastisk. Men - som Peter Hoover og hans reisefølge ganske raskt skulle oppdage - troen blant de troende som er igjen i Serbia er langt fra død!

Peter Hoover forteller at en broder ved navn Milenko Isakov, fra Novi Sad, tok Peter og hans reisefølge med seg til Banat på Herrens dag. I tillegg til de som var en del av Peters reisefølge, var også Olger og Suzana Kapxhiu fra Albania med dem. De dro til byen Melenci. Hit kom også to familier fra den rumenske delen av Banat. I forbindelse med gudstjenesten i Melenci var det samlet  troende fra Serbia, Romania, Kroatia, Albania, Amerika og Australia.

'Det ble et inspirerende og livlig møte, takket være Kristi nærvær', skriver Peter Hoover.

To av de som deltok i samtalene var Milovan Jeremov, en tidligere serbisk soldat og Damir Cacia, en kroat. Samtalene handlet om Jesus. Jeg vet ikke om vi får med oss betydningen av dette?  Dette er altså i utgangspunktet fiender. Nå har de begge funnet Jesus, og samtaler om hvordan de kan leve ut Bergprekenen. Bare Den Hellige Ånd kan gjøre et slikt mirakel. Rundt omkring dem ellers er det mennesker som hater hverandre: Katolikker mot ortodokse. Likevel kaller de seg kristne.

Men hat kan bli forvandlet til kjærlighet når mennesker møter Jesus, som blant disse anabaptistene i Banat denne søndagen.

(fortsettes)