Noe er i ferd med å endres - eller?

David Ravenhill (bildet), sønn av den legendariske bederen og vekkelsesforkynneren Leonard Ravenhill, som var mentor for David Wilkerson, og selv en bibellærer og vekkelsesforkynner med stor integritet, har skrevet en tankevekkende artikkel, jeg har valgt å oversette:

I snart 50 år i tjeneste, har jeg hørt profetiske røster fortelle oss at vi er på randen av noe nytt. De bruker uttrykk som 'ny salvelse', 'ny generasjon', 'ny bevegelse', 'ny årstid', 'en forandring er underveis', 'det er en forandring i det himmelske' og 'Gud er i ferd med å gjøre noe nytt'. Andre forteller meg at Gud er i ferd med å reise opp en ny bevegelse. Jeg vet ikke hvor mange slike nye bevegelser jeg har hørt om disse 50 årene. Det må minst være et dusin eller mer.

Koret som synger om forandring har økt i styrke, og synes å bli høyere og høyere. Likevel - med det samme et slikt 'profetisk' ord er gitt, så er det et nytt ord som erstatter det gamle.

Alt dette får oss til å stille spørsmålet: Er dette genuine profetiske ord eller er det et ærlig ønske fra disse som tilhører den profetiske bevegelsen om en slags anerkjennelse? Selv om svaret godt kan være ja på begge deler, kan også være en tredje mulighet.

Her om dagen leste jeg Romerbrevet hvor Paulus skriver: 'For skapningens inderlige lengsel venter og stunder etter åpenbaringen av Guds barn ... For vi vet at hele skapningen stønner og sukker som i fødselsveer, helt til denne dag'. (Rom 8,19 og v.22/Bibelen Guds Ord 1997/2007) Ikke bare forteller Paulus oss at hele skapningen er i fødselsveer, men han fortsetter med å si: 'Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi stønner med oss selv og venter med iver på barnekåret, vår kropps forløsning'. (v.23)

Jeg tror at det vi hører fra våre profetiske brødre er stønnene og lengslene fra disse som lengter etter fylden av Guds hensikt skal bli åpenbart. Denne djupe lengselen blir så uttrykt gjennom dem på ulike måter og med ulike ord. De føler og sanser hva skapelsen går igjennom og kan sympatisere og identifisere seg med den. De er ikke komfortable med å slå seg til ro med det som er, de setter ord på sin frustrasjon og lengsel gjennom disse ropene etter forandring.

Jeg har aldri hatt den tro at Gud hele tiden oppdaterer og forandrer sine planer som om Hans tidligere planer skulle ha feilet. Jeg synes det alltid er problematisk at Gud er i ferd med å gjøre noe nytt, når det indikerer at Han ikke var det i måten Han gjorde det på før.

La oss ta et eksempel: 'en ny salvelse for evangelisering'. Betyr det at Gud sånn helt plutselig har forandret det Han tenker om de fortapte? Det tror jeg virkelig ikke! Hans lengsel etter å frelse det som var fortapt har vært konstant hele tiden.

Det er ingen tvil i min sjel om at vi, sammen med resten av skapelsen, ikke har fått sett helt og fullt alt det Gud har forberedt for oss. Selv om jeg ikke later som om jeg fullt ut forstår alt hva som Paulus legger i ordene 'vi som er Guds barn', så vet jeg at dette ikke handler om en ny bevegelse som med stolthet skryter av deres åndelige overlegenhet overfor resten av Kristi kropp.

Det går raskt mot den Dagen hvor vi vil oppleve at alle våre lengsler, ønsker og sukk får sin oppfyllelse, som er dagen når vår kropp forløses. Fødselsveene intensiveres definitivt og inntreffer oftere for hver dag som går.

Inntil den dagen kommer, la oss med tålmodighet bære over med dem som ikke klarer å uttrykke hva de føler annet enn å si: 'Jeg føler at noe nytt er underveis'.