'Vi er triste og fortvilet når vi tenker på skjebnen til vår grunnlegger, fader Paolo. Vi har ingen sikre nyheter å bringe videre om hans forsvinning, Vi vet ikke hvem vi skal spørre eller hvem vi skal henvende oss til for å få hjelp. Derimot vet vi hvordan vi kan sette vår lit til Gud, Den Nådefulle, Den Medlidende, og på de bønner så mange mennesker av god vilje har bedt rundt om i verden, fra ulike religioner og nasjoner, for vår kjære bror og lærer. Vi er konstant i bønn for hans trygghet ... vi håper at det vil bli en ende på alle de tragediene som kidnappingene og forsvinningene representerer. Vi ber uten opphør for de to biskopene og de andre prestene som er kidnappet, og for alle fanger, for alle som er savnet og spesielt for dem vi ikke har noe informasjon om.
Atmosfæren her i Mar Musa er som den som var i fjor. Det er ingen pilegrimer eller besøkene som kommer hit. Det skyldes situasjonen vi befinner oss i. Det gir oss enda mer tid til djup stillhet, som inviterer oss til enda mer tid til bønn og meditasjon.
Vi forsøker så godt vi kan å dra fordel av disse dagene for vår egen åndelige vekst. Vi vil gjerne at alle våre venner og alle de som elsker meditasjon og stillhet til å ta del i dette. Selvfølgelig, når klosteret var tettpakket med folk, hadde vi bare kveldsmeditasjons-timen til å nyte ørkenens stillhet.
Vi er forpliktet, forhåpentligvis i en nær fremtid, når den 'velsignede hopen' vender tilbake, til å skape rom for mer levende stillhet - om Gud vil. Det er sant at vi i denne tiden ikke viser gjestfrihet eller organiserer seminarer eller noen annen form for religiøs eller sosial sammenkomst, men vi forblir her med Guds hjelp, på grunn av Hans kjærlighet og i solidaritet med vår Kirkes barn og våre muslimske brødre og søstre i vårt kjære Midt-Østen. Vi tolker kontinuiteten i det at vi blir som et lys av håp i en framtid der rettferdighet og sannhet omfavner hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar