Å bli en rotfestet menighet - et brev fra Brasil, del 2

Her er andre delen av brevet fra Brasil. Første delen ble publisert lørdag 28. mars. Det er Claudo Oliver (bildet), kommunitetens pastor som forteller:

Ganske raskt erkjente vi at ordet 'Casa' var tullball. Faktisk var det kun noen få av oss som levde i dette området. Vi bestemte oss for å flytte enda en gang. Til et sted hvor vi kunne leve ut troen, ikke bare på søndager, men hele uken; ikke bare i kirken, men i våre hjem og i våre nabolag, og la mennesker se hvem vi er i våre familier og det vi holder på med. Så vi flyttet enda en gang, denne gangen til Mossungue, et middelklasseområde hvor vi startet Quinta da Videira (Vingården).

Den urbane gården vi startet her, i en liten bakgård på mindre enn tre hundre kvadrat meter, har ført oss lenger enn noen plan kunne ha gjort. Kristne og sekulære organisasjoner, universiteter, TV-selskaper, og forskningsinstitutter har alle kommet for å se vår enkle hage og vårt daglige liv. Det virker som nøkkelen til en slik påvirkning (selv om vår gruppe troende ble mindre) vokste klarere underveis: vi lanserte ikke en tjeneste eller et prosjekt for å tjene mennesker. I stedet var vi bare være der, sammen med folk, og svarte på hver utfordring som best vi kunne, vi prøvde å være ærlig, enkle og oppriktige samtidig som vi var bibelske, vitenskapelige og teknisk seriøse om alle våre beslutninger og handlinger.

Vi startet bare med et sønnepsfrø, likevel begynte vi å se at fjellene beveget seg. Hver måned behandlet vi fire tonn søppel fra nabolaget vårt, vi produserte fire tonn mat i året, delte felles måltider, fikk studenter fra universiteter og høyskoler, skrev vitenskapelige artikler om jordbruk, og drev frem geiter, høner og kaniner.

Vi kalte oss selv 'urbane bønder', ikke fordi det hørtes trendy ut, men fordi dette var den beste måten vi fant å kunne beskrive vår lojalitet til Skaperverkets Gud. Vi hadde ingen lojalitet til den falske gud som heter 'markedet' og mellommannen 'penger'. Gjennom hagearbeid og kompostering, skapte vi en ny relasjon mellom dyr og planter: vi bekreftet en annen form for liv, hvor skapelsens rytme og balanse kan uttrykke den friheten Skaperen har lovet oss.

(fortsettes)