Det sammenrullede tørkleet og Jesu gjenkomst

Nå foregriper jeg begivenhetenes rekkefølge i påskedramaet, men jeg ble klar over noe her om dagen jeg ikke har hatt kjennskap til. Og det velsignet meg så mye, at jeg ikke kunne la dette vente til 1.påskedag.

Apostelen Johannes forteller en detalj fra Jesu grav. I Joh 20,6-7 kan vi lese:

'Simon Peter kom så etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv'.

En viktig detalj i den store sammenhengen. Dette forteller meg med hvilken majestetisk ro Jesus forlot gravnattens mørke!

Men det er mer her enn hva jeg har visst.

Skal vi forstå betydningen av det sammenrullede tørkleet må vi forstå noe av hvordan den hebraiske tradisjonen var på Jesu tid. Et sammenrullet tørkle handler om forholdet mellom Mesteren og tjeneren, og hver eneste jødiske gutt og jente ville vite dette.

Når tjeneren gjorde ferdig middagsbordet for sin herre, sørget han for at det var akkurat slik han ville ha det. Bordet ble dekket, og så ville tjeneren vente. Han våget ikke å røre noe som helst, før hans herre var helt ferdig. Når herren var ferdig med å spise, ville han reise seg fra bordet, tørke fingrene, munnen og renske skjegget, og så ville han ta tørkleet og krølle det sammen og kaste det fra seg på bordet.

Tjeneren ville da vite at han nå kunne ta av bordet. For i de dagene betydde et krøllete tørkle: 'Jeg er ferdig'.

Men om husets herre skulle reise seg fra bordet, brette tørkleet sammen, og legge det ved siden av tallerkenen, så ville tjeneren aldri finne på å røre bordet. For et sammenrullet tørkle betydde: 'Jeg kommer tilbake!'

Og det er nettopp den beskjeden Jesus legger igjen i graven! 'Jeg kommer tilbake!'

Dette er vårt salige håp: Jesu gjenkomst!