Hva var det som førte til at en ikke-kristen mann fra Chad, døde for Kristus, sammen med hans 20 koptisk kristne venner?
Historien du er i ferd med å lese er fantastisk sterk! Den er en av de mest gripende historier jeg har lest på lenge.
IS annonserte nylig henrettelsen av 21 koptere, men bare 20 av dem var koptere, flesteparten fra provinsen Minya i Øvre-Egypt. Hvem var så det ene ikke-koptiske offeret?
Ahram-Canadian News har sett nærmere på saken, og historien er som følger:
'Den mørkhudede mannen på bildet er fra Chad i Afrika. Han bestemte seg for å bli en kristen etter å ha vært vitne til troen til sine koptisk kristne venner, som ble halshugget for sin tro på Jesus. Når IS-terroristene forsøkte å tvinge ham til å fornekte troen på at Jesus Kristus er Gud, så han på sine kristne venner og svarte: deres Gud er min Gud'. Dermed ble også han halshugget.
Tenk på den troen, som skinte gjennom disse 20 kristne, som gjorde at en ikke-troende mann ble en sann Jesus troende, selv om det førte til hans død. I Bibelen leser vi om de to røverne som hang på hver sin side av korset. Like før døden bestemte den ene av dem seg for å bli en etterfølger av Jesus.
Hos Lukas leser vi følgende:
'Så sa han: Husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du få være med meg i paradis'. (Luk 23,42-43)
Denne borgeren fra Chad gjorde det samme, og opplevde det samme. Hva med oss?'
Gud er min Gud'. Dermed ble også han halshugget. Och därmed blev han också kristen menar jag.
SvarSlettDet er jo nettopp det artikkelen sier, Cyril Markskog.
SvarSlettJeg leste også et sted at en bror sa han var glad at IS ikke hadde kuttet lyden på opptaket av henrettelsen for der kunne en høre mennenes bekjennelse til Gud i det de ble henrettet.
SvarSlettJeg tenker ofte når jeg ser bilder eller scener fra forfølgelser - hva hadde jeg gjort? Har jeg mot til det samme? Men så tenker jeg også at det er nok ikke slik at jeg kan sitte her i min trygge stue og kjenne på det motet, for akkurat slik det er nå, så trenger jeg det ikke. Men det jeg trenger, er å holde meg til han som lar styrken være som jeg trenger for hver dag.
Det er sterke vitnesbyrd vi er vitne til og Guds rike går bare mer fram.
Dette vitner jo om at troen til disse kopterne var så gjennomgripende at den virket til frelse for den mannen fra Chad. Jeg tror forfølgelsene disse kjenner på kroppen fører til en sterkere tro enn den vi her i trygge vesten opplever. Ikke det at vår tro er for svak til å bli frelst, men hva med bekjennelsen vår den dagen vi står med "kniven på strupen"?
SvarSlett