Intet eventyr eller prøvelser som de første mennotiske bosetterne opplevde i Russland, kan sammenlignes med det drama som utspant seg for dem i det tyvende århundre. Alt - etter at de eldste kommunitetene emigrerte til Canada på 1870-tallet, ble snudd fullstendig på hodet. Og alt forandret seg for alltid. Men uansett hva som forandret seg, forble de selv de samme.
Det tyvende århundre brakte med seg slutten for de mennonitiske bosetningene i Russland. Kommunistene tok over, tsaren og hans familie ble myrdet, noe som førte til den blodigste revolusjonen verden til da hadde sett. Den ble etterfulgt av hungersnød og to verdenskriger som berørte millioner av mennesker i det østlige Europa. Mennonitene var slett ikke uberørt av dette. Ikke bare de som befant seg i Russland, men også de som befant seg i det såkalte Vistula deltaet.
Imellomtiden følte mange mennoniter seg utilpass i Canada, følgene av krigen nådde dem der også, ikke minst med tanke på verneplikten - mennoniter er jo pasifister av overbevisning - så tusener av dem dro videre til Mexico, Sentral- og Sør-Amerika. De ble forenet med tusenvis av mennoniter som flyktet fra et krigsherjet Europa, og de skapte seg nye hjem i villmarkene i Paraguay og Brasil.
Alle disse folkeforflytningene i det tyvende århundre hadde sin pris. Et stort antall mennonier døde som en følge av alle stabbasene. Men det som tilsynelatende så ut som en fullstendig tragedie - økonomisk, sosialt og åndelig, ble til nytt liv på steder få om noen hadde trodd var mulig. På 1980-tallet levde det flere hundretusener russiske mennoniter i Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan i Sentral-Asia. Mange tusen levde i Sibir. Hundretusener i Latin-Amerika. På 1980- og 1990-tallet emigrerte 125.000 russiske mennoniter til Tyskland, og derfra til Canada og til Sør-Amerika og Australia.
Vekkelse
Alle disse ulike omstendigheter tatt i betraktning så har det vært mange utfordringer for mennonitene når det gjelder å ta vare på sin egenart.
De 'verdslige' som hadde blitt igjen i Russland med deres store bondegårder og formuer når 'de gamle' kommunitetene dro, sto ribbet tilbake. De ble de fattigste av alle. De mistet alt. I nøden som fulgte 2.verdenskrig opplevde de en vekkelse som førte til nytt åndelig liv.
Den begynte i en konsentrasjonsleir på de nordlige områdene av Russland, helt oppe ved den arktiske sirkel, og er nok helt ukjent for de fleste av oss. Vekkelsen spredte seg herfra og berørte millioner av mennesker - både mennoniter og ektefødte russere. Også de som hadde bosatt seg i Canada og Tyskland ble berørt av denne kolossale vekkelsen.
Mennonitene vendte tilbake til sine røtter, både det indre og det ytre livet ble berørt.
Bildet viser en dåpshandling i Tyskland for fire år siden. Menigheten som her er samlet består av over 3000 medlemmer, og består av russiske bosettere, og de kaller seg Mennonitische Brüdergemeide, og er et sterkt vitnesbyrd for mennesker som lever i et sekulært samfunn. I Tyskland har disse mennonitene startet kristne skoler i Detmold, Bielefeld og Espelkamp. Hit kommer tusenvis av skolebarn for å få del i god undervisning, og de er ivrige for å drive misjon og sender mange arbeidere ut på misjonsmarken verden over.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar