Påbegynt er ikke fullendt. Apostelen Paulus forteller om Demas, som begynte på troens vei, men 'kjærlighet til den nåværende verden', gjorde at han gav opp underveis.
Dette er dessverre historien til mange, som en gang gav sitt liv til Jesus, men som ikke fullførte løpet. Årsakene er mange. Kanskje man ikke tar høyde for at vi snakker om et langdistanseløp, og ikke en kortdistanse?
Kanskje er årsaken til at man begynte på troens vei på en lettvint måte? Dessverre har det vært mye forkynnelse som går ut på at bare man ber den såkalte 'frelsesbønnen' så er man frelst, og reddet for evigheten.
Jesus forteller oss lignelsen om såkornet. Det var ikke alt som ble sådd som spirte opp. Noe av det slo ikke rot i det hele tatt, og når utfordringene og prøvelsene kom, holdt det ikke.
Jeg kom til å tenke på dette når jeg leste et sitat av Bill Johnson, hovedpastoren i Bethel Church:
'Alle kan brenne for Gud et år, men kom tilbake om 20 år, og be meg ut på kaffe, og fortell meg om du fortsatt brenner'.
Hvordan står det til med 'den første kjærligheten' til Jesus i dag?
Jeg tror at Jesus frelser de som ikke bare har gjort Ham til Frelser i sitt liv, men også til Herre, og som holder seg til Ham og overgir sitt liv til Ham. Det kan gå opp og ned i livet, prøvelsene kan være mange og harde, men om vi holder fast ved Ham, holder Han fast ved oss, og da når vi målet. Den apostoliske forkynnelsen er en tydelig forkynnelse av at Jesus er Herre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar