Ærlig talt: hva er det som ligger foran oss? Del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til R.Loren Sandford. Første del ble publisert i går. Artikkelen er oversatt med spesiell tillatelse av forfatteren, og har copyright:

'Den samme situasjonen eksisterte også på tiden da Jesaja levde. Midt i flommen av unøyaktige profetier, sto Jesaja frem i folkemengden og hadde dette å si: "Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem". (Jes 8,20) Når Bibelen blir misbrukt, omgått eller ignorert, kan det ikke bli noe lys, ingen nøyaktig åpenbaring.

I det Israel sto overfor en tid ikke ulik vår egen - en tid preget av nasjonalt frafall og forverring - talte Jesaja disse ordene til de trofaste. Det er min mening at de passer perfekt til vår situasjon: "Dere skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folket kaller sammensvergelse. Og det som dette folket frykter, skal ikke dere frykte eller engste dere for. Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt, han skal være deres redsel. Han skal bli til en helligdom ..." (Jes 8,12-14a)

Kom dere bort fra frykten som sprer om seg og fra dommedagsprofetier. Slutt med å mate dere med frykt for konspirasjonsteorier om myndighetene og vanhellige skjulte allianser. I kristne kretser, genererer alt snakk om blodmåner og shemitaher spenning og frykt, men skulle ikke vårt fokus heller være på enkel gudsfrykt? Og skulle ikke vi stille spørsmål om hvorvidt disse forutsigelsene virkelig hviler på solid bibelsk og historisk grunnlag? Shemithaer, for eksempel, har å gjøre med jordbruk og omsorg for fattige, med å la jorda hvile hvert syvende år (2.Mos 23,10-11), ikke spesielle økonomiske sykluser. Skulle ikke det i det minste føre til at vi stiller noen spørsmål?  Vil naturlige tegn som oppstår på himmelen virkelig bestemme retningen på våre liv og hva Gud vil gjøre på jorda? Er ikke en slik tro på grensen til astrologi, som er forbudt for en troende? Du må ikke glemme at Betlehemsstjernen ikke fremsto naturlig. Velger ikke Gud heller å handle basert på den relasjonen vi har til Ham? Hellighet? Omvendelse? Lydighet? Ulydighet?

Det kommer vanskelige tider. Det er helt sikkert. Men er tiden for disse endelig fastsatt? Eller er det mulig at de helliges bønner kan forlenge nådetiden, slik at våre hjerter kan vendes mot Gud og menigheten kan være forberedt?

Hvorvidt du finner noen gjenklang i de spørsmålene jeg reiser, skulle vi ikke heller være fortært med en hunger etter hellighet, forvandlet til Sønnens bilde? For de som velger dette fokuset, gir løftet som ble talt til Jesaja oss en lovnad om at uansett hva som skjer rundt oss, vil Herren være vår helligdom. Han vil være vårt skjulested i tider med uro og store behov. Er det ikke på tide at vi justerer vårt fokus og stoler på Herren alene?'