I sporene til en som fulgte det umuliges Mester, del 1

En tid fremover skal vi gå i sporene etter lillesøster Magdeleine av Jesus (bildet). Hun er et av mine store forbilder. Jeg har nevnt henne ved noen anledninger, men denne artikkelserien er et forsøk på å tegne en skisse av hennes innholdsrike liv. Ikke minst om hennes etterfølgelse av Jesus, som satte djupe spor etter seg, og hva den konkret innebar.

Du kjenner henne kanskje ikke? I 1936 begynner hun sitt livsverk i Algerie, inspirert av Charles de Foucauld, en av det 19.århundres store kontemplative, som i mange år levde som eneboer blant muslimene i Nord-Afrika. Gjennom et halvt århundre er hun ustanselig på reisefot, på tross av sykdom og motstand. Hennes misjon? Hun grunnlegger små kommuniteter av søstre, som uten støtte fra noen veldedige organisasjoner, arbeider med sine hender og deler vanlige arbeideres kår. Gjennom levd liv blir de levende vitnesbyrd om Jesus. Magdeleine og hennes 'lillesøstre' arbeider den gangen som nå blant samfunnets minste - de fattige, utstøtte og undertrykte. De lever 'kontemplativt midt i verden', som den 'kjærlighetens surdeig' lillesøster Magdeleine formulerte som deres kall.

Hva er det som fascinerer meg så sterkt med denne veve skikkelsen?

Det er flere ting, men la meg her innledningsvis være personlig og si at hun har hjulpet meg til å gi hele mitt liv til Jesus - gang på gang. Lillesøster Magdeleine var nemlig en person som ikke gav opp, selv om kroppen hennes gav henne store utfordringer. Slik min kropp gir meg. Til tross for en svært skrøpelig helse, og med få fysiske krefter, var hun stadig på farten - jorden rundt. Det var dager da alt stanset opp - som hos meg - men da la hun på nytt sitt liv i Herrens hender. Motbakkene var mange, men hun gav ikke opp. Hun ga seg over! Der ligger hemmeligheten til et godt liv.

Hun kalte Jesus for 'det umuliges Mester' og hun sa: 'Han tok meg ved hånden og jeg fulgte Ham blindt'.

Det er også blitt mitt motto, for det er også min erfaring at Herren Jesus er 'det umuliges Mester' og Han har også grepet min hånd. Jeg har tatt Ham i hånden og Han har sannelig vært trofast.

At Herren Jesus var for henne - for å sitere henne på hennes eget språk, fransk, - Maĩtre de I'impossible - forklarer også at hun ofte søke det mange ville kalle 'umulige steder', steder der kristne knapt hadde vært før eller som var såkalte 'lukkede' land.

Lillesøster Magdeleine gikk fordi Herren hadde bedt henne om det.

(fortsettes)