Hennes store forbilde - Charles de Faucauld - ville være Kristi nærvær blant muslimene i det nordlige Afrika. Han ville forkynne først og fremst gjennom levd liv. 20 år etter hans martyrdød ville Marie-Magdeleine Hutin det samme: bringe Kristus til steder der Hans navn og gjerning ikke var kjent.
Hun som skulle bli Lillesøster Magdeleine av Jesus gikk veier som få andre hadde gått: hun søkte et åpent, kontemplativt klosterliv uten noen klosterbygning, levd blant alminnelige mennesker.
'Herren bekymrer seg svært lite om menneskelig forstand og om kvaliteten på de redskapene Han velger seg. Det som synes vanvittig i menneskelige øyne, er ikke sjelden guddommelig visdom', sa hun ved en anledning.
Og det Lillesøster Magdeleine gjorde var i grunnen ganske vanvittig. I menneskelig forstand skulle hun ikke ha klart å utføre noe av det hun gjorde. Til det var helsen for skrall. Likevel gikk hun, beina bar henne til de mest avsidesliggende og ugjestmilde strøk av vår verden. Hennes store lidenskap var Jesus. Og gi evangeliet videre.
Utgangspunktet hennes er vel så umulig som det vel er mulig å bli. Familien rammes av den ene krisen etter den andre. Hør bare:
Da 1.verdenskrig bryter ut, er Magdeleine 16 år. Krigen blir forferdelig for denne familien. Hennes farmor blir skutt av tyske soldater i oktober 1914. I januar 1916 faller hennes bror Andre, bare 20 år gammel. Han sto henne spesielt nært. Knapt et halvt år senere får familien også vite at Jules er falt, 27 år gammel. I 1918 dør så Magdeleines eldres søster av spanskesyken. To andre brødre er døde som barn. Når krigen er over, er Magdeleine den eneste gjenlevende av seks barn. Og i 1925 dør så hennes store helt, faren, av influensa. Dermed er bare hun og moren igjen.
Likevel: til tross for alle disse harde slagene fortsetter Magdeleine å følge Jesus! Uten bitterhet.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar