'Forsamlingen må bygge på sitt eget hus og stå for en alternativ kultur - en Gudsrikekultur. Kun da vil vi som forsamling/kirke fylle funksjonen med å være 'sannhetens støtte og grunnvoll'. Forsamlingen er Guds medarbeidere for at Riket skal komme her på jorden ved å stå imot djevelen i Den Hellige Ånds kraft og virke for menneskenes frelse, befrielse, helbredelse og gjenopprettelse på alle livets områder i tråd med skapelsesordningen.
Den lokale forsamlingen og kristenheten som et Guds folk har en mulighet til å kroppsliggjøre det nye livet som en kultur i betydningen av en dynamisk tilstand over tid som vi er bærere av sammen med det kristne fellesskapet.
Frelsen peker hen mot en gjenopprettelse av menneskets liv på et praktisk plan. Guds vilje betyr ikke at vi legger til noen religiøse merkverdigheter. Guds gode vilje er saklig innrettet på det som har en virkelig betydning innenfor rammen av de vilkårene som gjelder for vårt liv her på jorden: vår identitet som menneske - ekteskap og familieliv - arbeidet som forvalterskap og kreativitet - økonomi og samfunnsbygging. Den praktiske tillempningen må bygges inn i forsamlingslivet som en felles kultur. Det er på denne måten vi vitner om Guds rike. Bare på denne grunnvollen kan vurderinger og livsmønster overføres mellom generasjonene.
Slik jeg ser det råder det en katastrofal uvitenhet om denne dimensjonen i byggingen av forsamlingen. Med en tilpasning som allerede har skjedd i svensk kristenhet til samfunnskulturen som omgir oss står vi overfor en vanskelig oppgave i sjelesorgen og undervisningen. Det er et ubehagelig og ansvarsfullt arbeide som det åndelige lederskapet i den lokale forsamlingen må ta ansvar for. Men vi har også et kollektivt ansvar som kristenhet å utvikle en Gudsrikekultur som blir vårt felles vitnesbyrd overfor verden. Bare på dette grunnlaget kan vi hevde at vi er Guds folk. Å tale om enhet uten et slikt vitnesbyrd er ikke annet enn religiøs uvirkelighet.'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar