En profetisk drøm for 2016

I natt hadde jeg en underlig drøm.

Jeg så plutselig en hånd holde en stor saltbøsse ut fra himmelen. Den som holdt hånden begynte å riste den kraftig, slik at saltet falt ned på jorden. Saltet som ble liggende på jorden begynte plutselig å bevege på seg, og ble til et ansikt. Kristi ansikt. Etter å ha sett på dette vakre ansiktet en stund, ble oppmerksomheten min henledet til saltbøssen. Plutselig fikk den form av mennesker. Både kjente og ukjente. Jeg ser meg selv blant dem.

Saltet de stør danner Kristi bilde. Det er umiskjennelig Ham.

Når jeg våkner dras min oppmerksomhet mot Hebr 12,25-29:

'Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild'.

Hånden jeg så, var Guds hånd, og den hånden ble ristet kraftig, slik at saltbøssen også ble ristet. I tiden som kommer vil vi oppleve mange rystelser. Guds ord slår fast: 'For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?' (1.Pet 5,17). Rystelsene vi vil oppleve vil ryste Guds forsamling - kraftig. Saltbøssen blir ristet, men ut fra den kommer saltet. Saltet som har så stor betydning for jorden. Saltet som forhindrer forråtnelsen. Som bevarer, som smaksetter.

Ut fra denne rystelsen - som vil være smertefull, som vil lutre og rense - husk at vår Gud er en fortærende ild - vil saltet forme et ansikt: Kristi ansikt, som vil lyse. Vi vil oppleve at ting tas bort, og kun det som ikke kan rokkes, vil bli stående. Men disse vil da også BLI STÅENDE. Det er noe som kommer til å bli bevart. Som aldri kan rokkes, selv ikke i den kraftigste storm! Gjennom rystelsene vil Kristi ansikt stråle fram! Og på en slik måte som vi aldri før har sett. Vi kommer til å forundres over dette strålende ansiktet, som lyser, i den mørke natten.

'Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules'. (Matt 5,13-14)

Dette er hva jeg så. Og jeg kjenner at jeg er sterkt berørt. Vi går utvilsomt alvorlige tider i møte, men det er også en tid hvor Kristi ansikt skal lyse frem, gjennom de prøvelsene og lidelsene vi som Kristi forsamling står overfor i tiden fremover.