Å stride i bønn, del 1

Dette bildet inspirerer meg! Vi er ikke alene. Til forsamlingen i Korint, skriver apostelen Paulus:

'Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig'. (2.Kor 4,18)

Jeg har tenkt mye på dette i forbindelse med den undervisningen apostelen Paulus gir oss i Efeserbrevet. Der avslører Paulus at vi ikke har noen kamp mot mennesker.

'For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet...' (Ef 6,12)

Det skjer mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Det pågår en åndelig kamp i himmelrommet. Hos profeten Daniel finner vi en god beskrivelse av dette. I kapittel 10 forteller Daniel oss om et syn han får mens han oppholder seg ved Tigris.

'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (Dan 10,13)

Det profeten Daniel taler om her er de samme åndskreftene som apostelen Paulus beskriver. Perserrikets fyrste og kongene av Persia - legg merke til at de er flere enn en - er onde åndsmakter. Det er åndsmakter som har ansvar for spesielle geografiske områder. De representerer åndelige festningsverk. Enda en slik ond åndsmakt er beskrevet i vers 19:

'Nå må jeg (altså Mikael) vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg har gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste'. 

Her er enda en demonisk makt, denne er blitt gitt Hellas.

Ser vi disse versene i den konteksten de står i vil vi se at dette har sammenheng med at profeten Daniel ber. Disse åndsmaktene hindrer bønnesvaret. Det er noe å tenke på når bønnesvar uteblir.

Men det vi også må huske at i denne kampen som utkjempes i den usynlige verden finnes også englene! Som kjemper sammen med den som ber! Det ser vi jo tydelig her hos profeten Daniel. I noen artikler fremover skal vi se nærmere på det som skjer i den åndelige verden når vi ber.