'Jeg ville heller satt fyr på huset mitt enn å tatt inn en flyktning'

'Jeg ville heller satt fyr på huset mitt enn å tatt inn en flyktning'.

Dette er en av mange lignende reaksjoner på et oppslag avisen Dagen hadde i går på nyheten om at nordmenn vil skjule kristne flyktninger om kirkeasylet blir avskaffet.

Det er skremmende holdninger som avdekkes:

'Aldri om jeg hadde sluppet en utlending inn i mitt hus'. En annen skriver: 'Ikke mot betaling en gang'.

I fjor banket et kristent ektepar fra Mosul i Irak på døra til Kristi himmelfartskapellet. De hadde flyktet fra krigshelvetet i hjemlandet. Ekteparet hadde mistet alt. Deres kirke var brent ned til grunnen. Brent var også deres Bibler. Norge hadde likevel avvist dem. Nå kunne politiet komme når som helst for å hente dem. De valgte å flykte videre til et annet land.

Jeg er ikke i tvil i min sjel om at jeg hadde valgt å skjule dem i vårt hjem. Det er også min kone enig i. Ikke fordi vi er prektigere enn andre, men fordi vi ikke kan avvise et menneske i nød. Den Jesus vi tror på, var selv flyktning. Hals over hodet måtte Han, Hans mor og fosterfar flykte til Egypt, når en despotisk konge sto dem etter livet. Og selv sier Han at Han er å finne blant 'de fremmede'.

'Jeg var fremmed, og dere tok imot meg'. (Matt 25,35)

Det er blitt kaldt i Norge. Og det sprer seg en fremmedfrykt og et fremmedhat som også brer seg blant kristne som er skremmende. Når vi ikke en gang kan ta imot en bror eller en søster på flukt, hva vil da Herren si en dag når vi står for Kristi domstol?  Hva tror du?