Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 3

Her er tredje forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert torsdag 26.mai, forslag nummer to, fredag 27.mai:

3. La oss nærme oss nøden rundt oss alene eller sammen med andre.

"Om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag." (Jes 58,10)

"Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?" (1.Joh 3,17)

Barmhjertighetens ikon viser oss Kristus som ser på oss med kjærlighet og som forteller oss lignelsen om Den barmhjertige samaritan (Luk 10): en mann som etterlates halvdød langs veikanten; en prest og en levitt som går forbi og fortsetter deres vandring; en fremmed, fra Samarias land nærmer seg den sårede mannen, tar seg av ham og tar han med til et herberge. 

Barmhjertighet åpner våre hjerter når vi møter hardheten hos de andre, til skjulte former for nød, materiell fattigdom, samt til alle former for lidelse: et barn går gjennom en vanskelig tid, en hjemløs, en ung voksen som ikke ser noen mening i hans eller hennes liv, en eldre kvinne eller mann som er alene, en som er i eksil - så vel som de som ikke har tilgang til utdanning, kunst eller kultur. 

I de fattige, er det Kristus selv som håper på vår medfølelse og som sier til oss: 'Jeg var sulten, og dere gav meg noe å spise'. (Matt 25)

"Ut av medlidenhet, tar Jesus på seg lidelsene til ethvert menneske. I sin godhet deler han på mystisk vis lidelsene til ethvert menneske til tidenes ende." (Maksimos Bekjenneren, det syvende århundre)

Nå vi bærer sår på grunn av prøvelser, tar Kristus vare på oss. Han ser på oss med hengivenhet, og dette blikk kan avsløre seg selv gjennom noen som kommer i vår nærhet, noen ganger gjennom en person blir er blitt sett ned på, som er som den fremmede i lignelsen, som samaritanen.

++ La oss våge å gå nær, alene eller sammen med noen andre, til de situasjoner som er av nød i vår nærhet, langs våre veikanter. Barmhjertighet er ikke sentimental, men krevende: den kjenner ingen grenser. En lov setter klare grenser for en plikt, men barmhjertigheten sier aldri: Det er nok. Jeg har gjort min plikt."

(fortsettes)