søndag, mai 29, 2016

Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 4

Her er fjerde forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert torsdag 26.mai, forslag nummer to, fredag 27.mai, forslag nr tre, lørdag 28.mai:

4. Utvid barmhjertigheten til også å gjelde de sosiale relasjonene

"For jeg er Herren, som viser miskunn, rett og rettferd på jorden." (Jer 9,23)

"Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud." (Mika 6,8)

I Guds hjerte består hele menneskeheten av en eneste stor familie. Så barmhjertighet utvides til stadig større dimensjoner. Om en verdensvid solidaritet skal bli en realitet er det uunnværlig å styrke de internasjonale institusjoner som setter verner om demokratiet for å sikre en større rettferd og bevare freden.

Gjelden som de fattige nasjonene har er påført dem av mektigere nasjoner og selskaper som har utnyttet deres ressurser. Selv om det synes umulig for oss å gjøre noe med dette, kan vi huske at det å tilgi våre skyldnere er en vei til å gjenopprette rettferd. I en kontekst, annerledes enn dagens, minner Bibelen oss om: "Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg." (3.Mos 25,35)

Over den ganske vide jord, er kvinner, menn og barn blitt tvunget til å forlate sine hjemland. Deres vanskelige situasjon genererer i dem en motivasjon sterkere enn noen barrierer. Rike land må bli klar over at de bærer en del av ansvaret for historiens sår som har ledet til massive folkevandringer, særlig fra Afrika og Midt-Østen. 

++ Det er viktig å innse at selv om tilstrømningen av flyktninger og migranter skaper vanskelige situasjoner, kan dette også være en positiv mulighet. De som banker på døren til land rikere enn deres egne inspirerer disse landene til å leve i solidaritet med dem. Kan de ikke hjelpe dem til å få en ny vitalitet? Ved å takle de ulike utfordringene sammen presentert gjennom bølger av innvandrere, kan landene i det europeiske fellesskapet gjenopprette en dynamikk som har sunket.

++ Vi trenger å gå ut over vår frykt for fremmede og de kulturelle forskjellene de representerer. En slik frykt er forståelig - de som så sjenerøst hjelper med å ta imot innvandrere kan bli helt utslitte. Frykten vil ikke avta, men ved å isolere oss selv bak murer kan vi strekke oss ut mot dem vi ennå ikke kjenner. I stedet for å se på den fremmede som en trussel mot våre levestandard eller vår kultur, haster det ikke å ønske hverandre velkommen som medlemmer av en og samme menneskelige familie?

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar