Gud gir oss ikke budskap å formidle hele tiden

Jeg leste innledningen til profeten Jeremia i går og merket meg noe veldig interessant. Allerede ved begynnelsen av denne profetens tjeneste understrekes det at det var perioder hvor Gud var taus. Det var ingen stadig strøm av åpenbaringer og 'ord fra Herren'. Gud Herren talte av og til og så var det stille.

"Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamins land. Herrens ord kom til ham i de dager da Josia, Amons sønn var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering, og siden i de dager da Jojakim, Josias sønn var konge i Juda, og helt til slutten av Judas konge Sidkias, Josias sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden ..." (Jer 1,1-3)

Ser du det? Herren taler. Så er det stille. Så taler Han igjen. Og Jeremia noterer. Han gir til og med tidsangivelse for når det skjer. Og han understreker. Dette var perioden når Gud talte. Så var Han taus.

Her har vi mye å lære alle vi som søker Guds ansikt. Søk Ham ikke først og fremst for å få et ord som kan gis videre. Søk Ham for Hans egen skyld.

Og regn med at Gud er taus inniblant.

Det er ikke alltid ord som tales fra tronsalen. Også tausheten taler.

Det er heller ikke slik at du alltid skal bringe 'en hilsen fra Gud'. Noen ganger taler din taushet mer enn ordene dine. Og om ikke livet ditt samstemmer med ordene du formidler, har du et problem!

Watchman Nee er inne på noe når han ved en anledning skriver: Tenk om du bare fikk et budskap å formidle hele ditt liv? Og når det var gitt, hadde ikke Herren noen flere oppdrag til deg. Ville ikke det ene ordet du fikk å gi videre være verd hele ditt liv?

La oss vente med å tale til Herren taler. Den som lever med Gud er ikke en mann eller kvinne med mange ord. Ordene som gis bærer bud om at denne mannen eller denne kvinnen har levd for Guds ansikt en tid.