I dag har jeg fulgt en av mine forbedere til hennes siste hvilested

I dag har jeg tatt farvel med en av mine forbedere. I mange år, hver gang vi møttes, kom hun med sine oppmuntringer: "Jeg husker på deg" og "jeg ber for deg". Hun har bedt for meg siden begynnelsen av 1990-tallet. Jeg vil tro hver dag. Det er blitt mange timer for Guds ansikt. Hvilken gave! Hvilken nåde.

Men jeg var ikke alene om å være så heldig at jeg stod på hennes bønneliste. Der var det mange navn. Og fordi hun hadde fått prøvd mye i livet, visste hun hvordan folk hadde det.

Nå er det slutt. Ragnhild er hjemme hos Herren. I dag fulgte vi henne til hennes siste hvilested. Vi var mange som kom med djup takknemlighet i våre hjerter.

Den som har noen som ber for seg har fått en stor gave. Den kan egentlig ikke verdsettes høyt nok. Jeg tenker på de mange anonyme forbederne. De som ikke gjør noe nummer ut av seg. Jeg tror det venter dem en stor belønning i himmelen! Dette er mennesker som har vært på spesialoppdrag, selv om de ikke ser det slik selv. De snakker ikke så mye om seg selv.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet til Gud for alle som ber for meg, May Sissel og vår familie. Takk at dere bærer oss fram for Nådens trone. Jeg er sikker på at jeg ikke kunne ha fortsatt i tjenesten med forkynnelsen, seminarene og skribentvirksomheten hadde det ikke vært for dere. Takk for alle timene og dagen dere tilbringer i bønn for oss. Mange av dere kjenner jeg ikke og har aldri møtt. Det hender jeg møter noen av dere på et møte. Det er alltid like hyggelig.

Men om vi aldri skulle møtes noen gang - la meg si det nå: takk, tusen takk, fra djupet av mitt hjerte for at du ber for meg, for oss. Det utgjør hele forskjellen.

I dag, som mange ganger før, har jeg takket Herren for Ragnhilds utrettelige forbønnstjeneste. Jeg fryder meg over at troens løp er ferdig løpt, og hun er hjemme hos Ham som elsket henne så høyt alle hennes livs dager, og som vil elske henne og ta vare på henne gjennom hele evigheten.