Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 10

Her fortsetter serien om den spennende og ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni, andre del onsdag 22.juni, tredje del tirsdag 28.juni, fjerde del lørdag 2.juli, femte del, lørdag 16.juli, sjette del, søndag 17.juli, syvende del, mandag 18.juli, åttende del, onsdag 20.juli og niende del, torsdag 21. juli:

Jeg ble ganske raskt svært interessert i bøkene til Reinholdt. I forbindelse med hans lange reiser til Hutterite-kolonier og andre uvanlige steder, hadde han vært i stand til å komme over den sjeldne Dreller kodeksen fra 1650-tallet, en kodeks fra Casper Breitmichel fra midten av 1500-tallet, en kommentar over 2.Mosebok av en Hutterite-forfatter fra tidlig 1600-tall, og kopier av en stor mengde andre skrifter fra Hutterite-forfattere.

En snørik dag, da jeg bare var 15 år gammel, kom Reinhold hjem til oss og ba meg bli med ut for å kikke i baggasjerommet på bilen hans. Han ba meg om å hjelpe ham med å bære inn en stor eske med bøker som han mente ville være instruktive for meg. Mine foreldre hadde noen baktanker om dette, men ville ikke stoppe meg fra å lese så mye jeg ville. Djupt inspirert, til sene kvelden, med stearinlys blafrende ved sengekanten, leste jeg hele Krønikeboken til Hutterianerne (bildet), Eberhard Arnold's "Salt and light", "Early Christians", "Inner-land" og mange flere.

Uten tvil, denne innflytelsen ved en sårbar alder har influert mitt liv på en svært betydningsfull måte og har satt kurs for det som skulle komme.

En del år deltok Reinhold Konrath møtene i Orthodox Mennonite. Min bror David, og andre som fortsatt er en del av denne gruppen, ble ganske begeistret av Reinholds sterke kommunitariske undervisning, støttet opp med en utrolig mengde kunnskap, inspirasjon og ideer. 

Reinhold hadde ingen store problemer med den strenge livsstilen (som fremmes av de ortodokse), men i sitt sinn var det å forkynne evangeliet til alle mennesker uendelig mye viktigere. Dette var også årsaken til at han ville omgjøre huset sitt i Kitchener til et samfunnshus. Eiendommen hans, som lå langs en bekk, like utenfor Victoria Park, var passe stor til at man kunne plante en riktig stor frukthage der. Etterhvert kjøpte han også en gård i nærheten av Moore i Wellington County. Her, sammen med noen fransk-kanadiske venner og andre forsøkte han organisere en Hutterite kommunitet.

(fortsettes)