Alt-Banovci, landsbyen hvor Reinhold hadde sitt hjem, langs elva Danube. Den lå på Syrmiens side av elven. Den motsatte siden tilhørte den ungarske provinsen Banat, mens hovedstaden i Serbia, Beograd, lå bare 21 kilometer sørøst.
Kong Peter II regjerte bare en kort tid over Jugoslavia, med britisk hjelp. 10 dager etter at han tok over ledelsen i Beograd angrep den tyske hæren, og beseiret både Jugoslavia og Hellas. Bulgaria, Ungarn og Italia angrep også Jugoslavia og 17. april 1941, bare 21 dager etter at Peter hadde begynt på sin regjeringstid var nasjonens hans omringet av Akse-maktene. Samme dag begynte han på sin flukt som skulle ta ham gjennom Hellas til daværende Palestina og så til London.
Det brutale tyske regimet førte til at Jugoslavia brøt sammen. Serbia og Kroatia ble dukkestater, og de begynte straks å kjempe om hvem som skulle eie hva. Både Serbia og Kroatia gjorde krav på Syrmien - det stedet hvor familien Konrath bodde.
Grusomme kamper ble utkjempet på alle fronter (Jugoslavia-krigen, som mange kalte den, var en forferdelig uavhengighetskrig innenfor rammene av 2.verdenskrig), med de pasifistiske Nasareerne fanget i midten. Den store majoriteten av Nasareerne var ungarere, kroater, rumenere, ukrainere eller serbere. Resten av dem, som familien Konrath, kom fra schwabere som levde langs Donau.
Har noen kristne noensinne levd i en farligere og eksplosiv situasjon enn disse?
22. mars 1942 kunne både amerikanske og engelske aviser fortelle at kong Peter II tenkte på sitt eget land som nå var fullstendig ute av kontroll. Romersk-katolske prester ledet an i ubeskrivelige massakrer på serbere og bosniaker. Serberne på sin side, slo tilbake med all den volden de kunne makte å vise.
En kort tid forsøkte den tyske hæren å holde tingene under kontroll, men så kom russerne, og både den tyske hæren og en stor mengde med tysktalende schwabere fra Donau området kastet seg inn i en eneste lang terror-natt.
Dårlig kledd, dårlig med mat, menn, kvinner og barn utkjempet harde kamper under den Jugoslaviske krigen. Det var under denne konflikten at bror til Reinhold, Jakob, flyktet fra militærleiren. Sammen med en medfange klarte han å krysse Danube elven om natten og var på vei hjem.
Hva skjedde med ham og resten av schwaberne som bodde i Jugoslavia?
For tre år siden, mens jeg ventet på en stor busstasjon i den serbiske byen Novi Sad (tidligere byen Neusatz i Batschka, ble jeg tilsnakket av en høflig, lettere beruset tigger. En rekke ganger hadde han forsøkt å fortelle meg noe på serbisk, men da han innså at jeg ikke forsto ham, begynte han haltende - som om han forsøkte å fiske opp ord fra en forlengst mistet barndom - å snakke en slags sør-tysk som synes helt familiært for meg.
Jeg ble sjokkert og begynte spørre ham: Hvor er du fra? Hadde han vokst opp som tysker? Han fortalte meg at hans mor var schwaber fra Donau, gift med en serbisk mann.
Hjertet mitt begynte å bake for ham, i all hans elendighet og jeg husket hans mors kultur, hennes tapte folk og fedreland som raskt ble oppløst under 2. verdenskrig.
Dette er hva som skjedde med schwaberne på begge sider av elven Donau:
Før krigen levde en halv million schwabere i provinsene Batschka, Banat og resten av Ungarn. 330.000 bodde i Romania og 510.000 i Syrmien og Slavonia. Mange flere bodde lenger øst, i Gottschee (Slovenia) og i sørøst, i Serbia.
Med det samme den tyske hæren forlot disse stedene, flyktet 300.000 schwabere med dem. De kom fra begge sider av Donau. Men 195.000, inkludert familien Konrath, klarte ikke å unnslippe.
Innen 1944 hadde 165.000 schwabere blitt tvunget til å forlate sine hjem, og levde i forskjellige konsentrasjonsleire. Et ukjent antall av disse menneskene ble offer for det som er blitt kalt "Den blodige høsten" i 1944, da de omkom sammen og ble begravd av bulldosere i massegraver.
Av de som rømte fra dette folkemordet ble 70.000 innhentet av russerne og sendt til umenneskelige arbeidsleire i Sibir.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar