To år siden IS invaderte den kristne byen Quraqosh - det er ikke blitt enklere for de kristne flyktningene

Det har nå gått to år siden IS invaderte Quraqosh, en irakisk kristen by, som frem til da hadde vært en nokså trygg by for de som flyktet fra forfølgelsen på pågikk andre steder i landet. Nå er de som flyktet fra det grufulle som skjedde når IS kom, spredt rundt omkring i verden.

De har mistet absolutt alt og har ikke noe håp om noen gang å kunne vende tilbake til hjemlandet og hjembyen. Kirkeledere har beregnet at så mange som 100.000-160.000 kristne flyktet fra regionen sommeren 2014.

En av dem er 65 årige Bahija, som nå lever i Amman, Jordan. Hun gråter hver eneste dag som følger av traumene hun pådro seg når hun og familien måtte flykte for to år siden.

Bahija forteller sin historie til en representant for World Watch Monitor:

"Bahija, som er husmor, forteller at hun gråter hver dag og sliter med hodepine - to år etter at IS-krigere raidet hennes hjem i Tel Kayf (som ligger utenfor Mosul). De kom inn i huset hvor hennes gamle far lå på sengen i andre etasje. Kurdiske sikkerhetsstyrker var stasjonert i nærheten av huset, men de var ikke der når jihadistene slo til."

Det er ganske nøyaktig to år siden IS slo til (5. og 6.august) og invaderte Quaraqosh. Det er rett å si at helvetes krefter invaderte byen, som sammen med byen Mosul ligger på Ninive-sletten. Disse to byene dannet det største kristne samfunnet i det nordlige Irak.

Når disse demoniske hordene tok kontroll over store områder av det nordlige Irak for to år siden, sprayet de en 'N' for 'Nasrani' som betyr 'nasareer' eller 'kristen" på dørene til de kristne, 'M' for medlemmer av politiet eller militære og 'R' for 'rafithi' en nedlatende form som de bruker om Shia-muslimer og truet dem alle med døden om de ikke konverterte til Sunni-Islam. Alternativet var å flykte,

Som kanskje så mange som 160.000 kristne gjorde.

Bahija og hennes søster og deres foreldre flyktet først til Kurdistan. Her døde faren to måneder senere. Kvinnene levde så i syv måneder på et rom i en kirke, og tilbrakte elleve måneder i en flyktningeleir i Erbil. De reiste herfra på grunn av elendige sanitære forhold, og flyktet til Amman i Jordan hvor de nå bor i et hus med to rom sammen med andre slektninger.

Her er de blant de stemmeløse, som få bryr seg om.