Bots- og bededagen er visst avlyst - igjen

Søndag er det bots- og bededag. Få menigheter markerer dagen i det hele tatt. For to år siden skrev jeg en kronikk i Dagen i et forsøk på å gjøre flere oppmerksom på Bots- og bededagens betydning i norsk historie og i vår nåværende åndelige situasjon i vårt kjære land. Responsen var helt fraværende.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er frustrert. Jeg konstaterer bare fakta. For min egen del har jeg ikke gitt opp håpet om å gjenreise denne dagen som en stor nasjonal bønnedag for Norge. I vårt naboland Sverige samles tusenvis for å be for sitt land på sin nasjonale bønnedag. Men altså ikke i Norge. Kan det være at vi har det for godt? Kan det være at vi er for travle for noe slikt? Kan det være at vi rett og slett ikke forstår betydningen av å gjøre bot og be for Norge?

Da var det annerledes før når Den norske kirkes menigheter ringte i Stormklokken dagen før dagen for å varsle om at nå måtte folk gå til sine kirker for å be. Så var det da også gudsfrykt igjen i Norge.

Blir du med på å be om at vi kan gjenreise bots- og bededagen som nasjonal bønnedag?