Døperen Johannes og dagens profeter, del 5

Kvinnene hadde betrodde tjenester i den første menighet. De kunne være menighetstjenerinner eller diakoner, og de kunne være profetinner. Et eksempel på førstnevnte er Føbe. Om henne leser vi i Rom 16,1-2: "Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg."

Den andre tjenesten som omtales handler om det profetiske. Både i Den nye og Den gamle pakt omtales profetinner. I Den gamle pakt omtales søsteren til Moses og Aron, Mirjam, som profetinne: "Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene gikk etter henne med tamburiner og dans." (2.Mos 15,20). Det samme gjør Debora, som vi leser om i Dommerboken: "Og Debora, en profetinnne, Lappidots kone, dømte Israel på denne tiden." (Dom 4,4). I 2.Kongebok stifter vi bekjentskap med profetinnen Hulda. Du kan lese om henne i 2.Kong 22,14-20. Nehemja forteller om en profetinne ved navn Noadja, "og de andre profetene som prøvde å skremme meg", jfr Neh 6,14. Kona til Jesaja var profetinne, jfr Jes 8,3.

I Det nye testamente stifter vi bekjentskap med Anna, Fanuels datter, som var profetinne. Det som kjennetegnet profetinnen Anna var dette:

Hun "tjente Gud i faste og bønn dag og natt", jfr Luk 2,36-38.

Dette er altså et karakteristisk trekk ved den som er profet eller profetinne: En dedikasjon, en hengivelse til et disiplinert liv i bønn og faste. Anna var utholdende. Over år. En prøve på om man virkelig har et kall til en tjeneste som profet viser seg om man lever i bønn. Som jeg allerede har skrevet: Alle profeter er forbedere, men en forbeder behøver ikke nødvendigvis være en profet.

Den andre gangen Det nye testamente nevner profetinner er i Apg 21, hvor vi kan lese om evangelisten Filip og hans døtre:

"Han (altså Filip) hadde fire ugifte døtre, som hadde profetisk gave." (v.8-9)

Jeg tror ikke det er noen forskjell på en mannlig profet eller en kvinnelig. Det er samme kall og samme tjeneste. Men det er viktig å merke seg at om man har et kall som profet, betyr ikke det nødvendigvis at man har en lærertjeneste. Det ser man spesielt klart når kvinner kalles til tjeneste som profet. I urkirken kunne ikke en kvinne opptre som lærer:

"Jeg tillater ikke at en kvinne opptrer som lærer  ..." (1.Tim 2,12)

Når apostelen Paulus omtaler nådegavene i sitt første brev til menigheten i Korint kommer han også inn på dette, og det er spesielt interessant at han setter det som har med den profetiske tjenesten i sammenheng med tjenesten som lærer:

"Hvis noen mener at han er en profet eller åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud." (1.Kor 14,37)

Les for sammenhengens skyld 1.Kor 14,31-37.

Konklusjonen ut fra Det nye testamente er at både menn og kvinner kan kalles til tjenesten eller embetet som profet, men at en kvinnelig profet ikke kan opptre som lærer. Det profetiske kallet beskrives også hos profeten Joel, og den gjengis av apostelen Peter i hans pinsepreken:

"Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord ..." (Apg 2,17-18)

(fortsettes)

Billedtekst: De fire ugifte døtrene til evangelisten Filip, som var profetinner.