En slik starets var Tihkon av Zadonsk (1724-1783). I går feiret vi hans minnedag.
Man utnevnes ikke til å bli en starets, men denne åndelige gaven, for det er det dette er, gjenkjennes av folk som ser Den Hellige Ånds gjerning i et slikt menneske.Vanligvis er de å finne blant munkene og hos legfolk, men det hender også de er biskoper. Som i tilfellet Tikhon av Zadonsk. Han hører med blant det moderne Russlands mest elskede helgener. Ikke minst ble han høyt elsket og verdsatt av samfunnets marginaliserte og fattige. Mange oppsøkte ham for å få del i hans åndelige veiledning.
Tikhon ble født i landsbyen Korotsk i Novgorod regionen i Russland i 1724. 16 år gammel begynner han sine studier ved presteseminaret i Novgorod og i en alder av 34 avlegger han sine monastiske løfter. Han blir presteviet, og senere konsekrert til biskop av Voronesj. Men tiden som biskop varer ikke mer enn i underkant av syv år. Det er helseproblemer som fører til at han trekker seg tilbake til et kloster i Zandonsk. De siste fire årene av hans liv levde han i streng atskilthet og bønn. Han dør i dette klosteret 26. august 1783.
Den russiske dikteren Fjodor Dostojevskij ble inspirert av Tikhon, så mye at da han skulle portrettere staretsen Sosima, så var Tikhon en av hans inspirasjonskilder. Og ikke uten grunn. Tikhon kroppsliggjorde på mange måter hva en starets er: et overgitt Gudsmenneske som fungerer i Åndens gaver.
Tikhon av Zandonsk er blitt kalt Russlands Chrysostomos. Han var svært opptatt av korsets mysterium. Han kjente på sin egen tilkortkommenhet og det var kanskje derfor så mange ble berørt av hans mildhet
En ting er sikkert - vi trenger virkelig staretser i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar