"Denne gangen helbreder jeg deg ikke"

Her om dagen lyttet jeg til en amerikansk forkynner, som jeg av og til lytter til. Jeg skal ikke nevne hans navn, for jeg vet at noen da vil henge seg opp i navnet, og av den grunn ikke lytte til hva denne mannen har å si.

Men jeg kan si så mye at han får svært mange henvendelser om å preke, både her og der, og invitasjoner til å delta på ulike sammenkomster. Han har mange venner, som gjerne vil ha ham med på mangt og mye. Og denne mannen sier som oftest ja.

Men en periode nå har han slitt med et vondt kne og en vond ankel. Han har mye smerter, og reisene tar på. Etter å ha reist med fly og ventet på flyplasser ulike steder, er smertene store.

Tre ganger har Herren helbredet dette beinet, når denne forkynneren ba Ham om det. Men nå, når han spør Herren for fjerde gang, svarer Herren nei.

"Noen av dere vil ikke forstå dette, og vil mene jeg har feil teologi, men Herren sa tydelig at Han denne gangen ikke ville helbrede meg."

"Hvorfor ikke," spurte jeg.

"Fordi du ikke hører på meg! Du spør aldri meg om jeg vil at du skal foreta alle disse reisene dine. Så denne gangen kommer jeg ikke til å gi deg det du ber meg om."

Denne forkynneren har et viktig skriveoppdrag foran seg, som han ennå ikke har sluttført. Og Herren taler til ham i perioder, men han har det så travelt hele tiden.

"Om du ikke hører på meg denne gangen, kaster jeg deg i fengsel."

"Hva mener du, Herre?"

Forkynneren ble skrekkslagen. "Hva mener du?"

"Paulus måtte også i fengsel, slik at han skulle få skrevet noen av de brevene jeg ba ham om å skrive. Og forresten: Problemet med beinet ditt er din 'torn i kjødet'."

Selvsagt, sa forkynneren, er ikke hans skriveprosjekter i nærheten av det viktige oppdraget apostelen Paulus fikk, men det sier noe, faktisk ikke så rent lite, om betydningen av å søke Guds vilje med sitt liv. Være der i livet hvor Herren vil ha oss. Prioritere det som er på Hans agenda for våre liv.

Det aller viktigste i våre liv er å være sammen med Herren, leve for Ham, ikke hva vi gjør.